fbpx – Er bemanningsbyråene en sovepute som forsterker sykepleiermangelen? Hopp til hovedinnhold

– Er bemanningsbyråene en sovepute som forsterker sykepleiermangelen?

– Dagens og fremtidens mangel på sykepleiere er, heldigvis, et tema som får mye oppmerksomhet om dagen. Det er på tide, for det har lenge vært urovekkende stille fra alle andre enn NSF, skriver Rolf-Andre Oxholm.

Bente Slaatten skriver i Sykepleien at bemanningsbyråene ikke er problemet, men en del av løsningen på sykepleiermangelen. Det er jo forståelig at en leder av et bemanningsbyrå har behov for å forsvare bransjen. Men det er noe himmelropende selvmotsigende og forenklende i dette forsvaret jeg har lyst til å kommentere.

Slaatten hevder at bemanningsbransjen kun leverer én prosent av den totale bemanningen og at dette er sykepleiere som løser huller i vaktplaner det ikke hadde vært formålstjenlig at fast ansatte gikk rundt og ventet på å fylle.

Mer på byråer og mindre på ansatte

Jeg har vært tillitsvalgt, leder og tillitsvalgt igjen i Oslo universitetssykehus. Der har jeg sett at denne ene prosenten ikke er smurt pent og jevnt utover som glasur på en kake. Det ser mer ut som steinblokker etter et ras – litt hauger her og der.

Når en PO/intensivavdeling bruker 30 millioner skattekroner på bemanningsbyråer på ett år viser dette at byråene har blitt brukt som en sovepute av en ledelse som har lukket øynene og håpet at mangelen skulle forsvinne av seg selv. Vi har løst problemet ved å leie inn via byrå fremfor å ta ansvar og utdanne spesialsykepleierne vi sårt trenger.

Elendige beslutninger har ført til at vi bruker stadig mer på regninger til bemanningsbyråer og mindre til egne ansatte. I operasjonsavdelingene mangler vi så mange operasjonssykepleiere at vi ikke får operert pasientene som har behov for det.

Byråene leverer gjerne sykepleiere til oss, selvsagt først og fremst for profitt. Problemet er at vi ikke kan basere rasjonell drift på tilfeldig innleie. Fast ansatte synes den evige strømmen av nye midlertidige kolleger er så krevende at de velger å takke for seg. Slik øker mangelen.

Vi har et ansvar overfor andre land

Videre må vi ta inn over oss at sykepleiermangelen er global. Ingen har nok sykepleiere til seg selv. Eksempelet med Spania, som Slaatten trekker frem, er godt. Sykepleierne er velutdannede og fungerer når språket er på plass, fint i Norge. Arbeidsvilkårene i Spania er ikke fristende sammenliknet med de vi har her.

Men det blir ikke mer etisk forsvarlig at sykepleierne er gode og at vilkårene er dårligere i Spania. Det er ikke overskudd av sykepleiere der heller. De trengs i Spania! Det er sykepleiere som skal sørge for at helsetjenestene blir universelt tilgjengelige for en befolkning.

For hver sykepleier vi med vår fortsatt velfylte lommebok tar fra andre land, rykker helsetjenester lenger unna innbyggerne i det landet. Vår tilgang til penger, velfungerende skoler og en sterk og tilgjengelig helsetjeneste påligger oss et ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre i land som ikke er så heldige.

Må ta utgangspunktet i pasientens behov

Bemanningsbransjen har fungert som en behagelig sovepute for ledere og politikere som ikke har tatt inn over seg at sykepleiermangelen har vært varslet over svært lang tid. Det er ikke byråene som har skapt problemene. Det er den ukritiske bruken som har forsterket disse.

Den åpenbare løsningen er at vi får en bemanning som tar utgangspunkt i pasientens behov, og ikke til det tilgjengelige budsjettet.

Løsningen er at det faktisk er nok ansatte i bemanningsplanen til å tåle det fraværet vi vet vi har og ferien vi skal avvikle. At arbeidsplanene er forsvarlige. Og at ledernes betalingsvilje for byråsykepleiere endres til en betalingsvilje for faste ansatte. Da ville vi miste færre, flere hadde orket å jobbe full stilling og de som har gått ut av yrket, hadde kommet tilbake.

0 Kommentarer