Klovnen fungerer godt i møte med mennesker med demens

Mange lurer nok på hvordan klovner fungerer i demensomsorgen. Kanskje er det også mange som er skeptiske, eller som blir provoserte av hele konseptet.

Disse synspunktene har vi stor forståelse og respekt for fordi vi vet at det kommer fra et ønske om å beskytte denne sårbare gruppen med sterkt reduserte mennesker.

Jeg vil starte med å si litt om klovnens historie og funksjon før jeg spisser meg inn mot faget klovn i helse for så å avslutte med å komme litt nærmere inn på hvordan og hvorfor klovnen fungerer så godt i møte med mennesker med demens.

Teaterklovnen

Når mange tenker på klovner, så tenker de kanskje på noen som har kledd seg ut med stor krøllete parykk i regnbuefarger, med store sko og ballonger, eller de tenker på sirkusklovner. Og en slik klovn assosieres nok umiddelbart med barn.

En slik klovn skiller seg fra teaterklovnen. I Europa stammer klovnefiguren fra Commedia d`ellarte som var en populær gateteaterform i Italia i middelalderen. Klovnen med sin lave status kunne da gi et skjevt blikk på verden og samfunnet. Det var gjerne klovnefiguren som var håpløst og ulykkelig forelsket i en vakker kvinne og som ville plukke ned månen å gi den til henne. Denne klovnen fikk selvfølgelig sitt hjerte knust. 

En klovn er transparent, det vil si den viser sine ekte følelser for publikum og skaper på den måten et sannferdig møte.

Vi ler av klovnen, men vi ler også med den. Klovnen gjør ikke narr av andre for å skape latter, men den skaper latter ved å gjøre narr av seg selv og vise sine feil.

Klovn i helse

Klovn i helse er et konsept som er cirka 50 år gammelt i Europa. I dag har de fleste europeiske land klovner som arbeider innen helse, både med barn, eldre og psykisk utviklingshemmede. Klovner som jobber i helse, finnes på alle verdens kontinenter og i 50 land.

Hensikten med denne form for kunstnerisk arbeid innenfor helsesektoren handler først og fremst om å løfte pasientenes humør og sinnsstemning gjennom positivitet og humor. 

Klovnen har gjennom sin lave status en mulighet til å gi makten (empower) tilbake til pasientene/beboerne og gjøre institusjoner mer menneskelige.

I Norge er det to organisasjoner som jobber med helseklovning: Sykehusklovnene møter barn på sykehus, og Klokkeklovnene møter mennesker på sykehjem. De fleste kjenner til Sykehusklovnene.

Klokkeklovnene er ennå ikke så allmenkjente, men vi har jobbet med klovn i eldreomsorgen siden 2010 og møtt over 30 000 beboere. Klokkeklovnene har utviklet metoder godt egnet til å fremme positive emosjoner og derved psykisk velvære hos beboere ved norske sykehjem. 

Klovn i møte med mennesker med demens

80 prosent av alle mennesker som bor på sykehjem, har en eller annen form for demenssykdom. Disse menneskene kommer høyst sannsynlig til å oppleve depresjon, følelse av isolasjon, og de kan ha problemer med å uttrykke seg selv og sosialisere med andre.

Fellesaktiviteter og kulturtilbud passer ikke alltid for denne målgruppen. Det er fordi mennesker med demens ofte sliter med å takle hverdagens kompleksitet, og da spesielt i store forsamlinger.

Et besøk fra oss er alltid improvisert, og vi har fokus på kontakt og interaksjon med beboerne. Vi holder altså ingen forestilling, men ønsker å fremstå som et «hyggelig og uventet besøk».

Klovnen er et enkelt vesen. Den har et tydelig kroppsspråk og er transparent. En klovn er nysgjerrig, forventer ingenting og har ingen svar. Dette gjør det enkelt å forholde seg til en klovn.

Klovnene i Klokkeklovnene er valgt med omhu. De er profesjonelle scenekunstnere som gjennomgår en spesialisert trening for å kunne møte mennesker med demens i et helseinstitusjons miljø.

Ikke la den røde lille nesen lure deg

Vi jobber alltid med utgangspunkt i respekt for det levde liv og personene vi møter.

For det handler i aller største grad om respekt. Respekt for verdigheten til sterkt reduserte mennesker, til dels uten språk, og det handler om respekt for at selv de minste, også ordløse tegn på kommunikasjon, er livsviktige signaler fra mennesker som har mistet sine tidligere evner til kommunikasjon.

Klovnen, gründeren, inspiratoren og forfatteren Olivier-Hugues Terrault, forklarer klovnens plass i demensomsorgen ved å stille følgende spørsmål; Hvem hjelper hvem?

Hvis han i møte med mennesker på sykehjem går inn med en innstilling om at «Jeg er her for å hjelpe deg», så vil han automatisk plassere sykehjemsbeboeren i en rolle der hen er en person som er trengende.

Han forklarer at dette vil åpne opp det håp-psykologiske og fysiologiske systemet i beboeren som gjør at hen havner i et «jeg er trengende, jeg såret»-modus. Men hvis du kommuniserer som klovnen ofte gjør. «Jeg er ikke perfekt, du er ikke perfekt, jeg trenger hjelp, du trenger hjelp, jeg er såret, du er såret.» Og nå vet vi ikke helt hvem som hjelper hvem, og slik vokser begge i møte med hverandre.

Jeg syntes at dette beskriver veldig godt et likeverdig møte mellom mennesker. Og det er slike møter vi i Klokkeklovnene kontinuerlig jobber for å skape. Likeverdige møter der begge vokser og hjelper hverandre.

Klokkeklovnene er nå i gang med et pilotprosjekt der vi skal besøke beboere på ettermiddagen for å se om dette kan bidra til å redusere uro og ensomhet og skape god kveldsatmosfære for sykehjemsbeboere med demens.

Nyere forskning viser at Klokkeklovnene har positiv effekt på majoriteten av alle sykehjemsbeboere.