fbpx Sykepleierne har en nøkkelrolle for å oppdage nekrotiserende bløtvevsinfeksjon tidlig Hopp til hovedinnhold

Sykepleierne har en nøkkelrolle for å oppdage nekrotiserende bløtvevsinfeksjon tidlig

Bildet viser portretter av innleggsforfatterne

«Kjøttetende bakterier» dukker opp i avisoverskriftene med jevne mellomrom. Overskriftene kan fremstå som klikkagn, men det er god grunn til å være oppmerksom på denne alvorlige diagnosen.

Det siste året har det vært en økning i varsler til Helsetilsynet knyttet til pasienter som har blitt svært alvorlig syke eller dødd etter å ha fått påvist infeksjon med kjøttetende bakterier. 

På fagspråket er tilstanden kjent som nekrotiserende bløtvevsinfeksjon, bløtdelsinfeksjon eller nekrotiserende fasciitt. Fellesnevneren for de hendelsene som er varslet til Helsetilsynet, er forsinket diagnose og behandling. 

Kjennetegn og sykdomsforløp

Den typiske pasienten i varselsakene tar kontakt med helsevesenet på grunn av spontane, kraftige smerter i en arm eller et bein. Feber og sykdomsfølelse er vanlig, men tegn på infeksjon og hudforandringer som sår, blemmer, hevelse og avgrenset rødhet i det affiserte området, er gjerne beskjedne i tidlig fase. Vi ser at det tar det tid før tilstanden mistenkes og nødvendig behandling iverksettes.

Det er typisk at det utvikler seg raskt en alvorlig infeksjon med høy feber, frostrier og sirkulasjonsforstyrrelser, og etter hvert blir hudforandringene mer markert med mørk misfarging og blemmer. 

Det kan være ulike disponerende faktorer til at infeksjonen oppstår, som ulike huddefekter, redusert sirkulasjon, overvekt, nedsatt immunforsvar og høy alder. I tillegg kan ulike sykdommer som diabetes, kreft og nyresvikt virke inn. Helsetilsynet fant slike disponerende faktorer i flere av de varslede hendelsene, men ser også tilfeller hos unge og tidligere friske personer.

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner kan skyldes en rekke ulike bakterier, men streptokokker er årsak hos de fleste pasientene. Tall fra Folkehelseinstituttet viser en kraftig økning i alvorlige streptokokkinfeksjoner (iGAS) i 2023, og det synes som økningen fortsetter i 2024. Tidsskrift for den norske legeforeningen publiserte nylig en artikkel om nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner. 

Tidlig mistanke og rask behandling er avgjørende 

Tilstanden kan forveksles med erysipelas, cellulitt, abscess, septisk artritt, postoperativ sårinfeksjon og dyp venetrombose. Tilstanden oppstår ofte spontant, utvikler seg raskt og har høy sykelighet og dødelighet (morbiditet og mortalitet). 

Pasienter med tegn til nekrotiserende bløtvevsinfeksjon skal, ifølge Legevakthåndboken, innlegges som øyeblikkelig hjelp, og Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) sier at det skal skje med «rød respons». Tidlig erkjennelse av tilstanden, rask behandling med antibiotika og kirurgisk fjerning av infisert vev er helt avgjørende for prognosen.

Sykepleieren har en nøkkelrolle

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er svært sjelden. Men tilstanden er livstruende og krever at noen fanger opp symptomer tidlig og at rett behandling starter raskt. Når pasienter henvender seg til legevakt, akuttmottak eller til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), så er det ofte en sykepleier som vurderer pasientene først. Ut ifra sykehistorie, symptomer og tegn skal sykepleier vurdere hvor raskt pasienten trenger tilsyn av lege (triage). 

Sykepleieren har et stort ansvar, og i roller som medisinsk operatør eller som triagesykepleier kreves det kunnskap, kompetanse og erfaring. I løpet av få minutter må sykepleieren vurdere situasjonens alvorlighetsgrad og velge rett respons. I fagprosedyrer og artikler om nekrotiserende bløtvevsinfeksjon skrives det ofte at rett legespesialist må koples på tidlig, men det skrives lite om hvem det forventes at skal fange opp disse tegnene og varsle videre om mistanken. Her har sykepleieren en viktig rolle. 

Ved å rette oppmerksomheten mot den yrkesgruppen som vurderer pasienten først – iblant flere timer før pasienten får legetilsyn – kan den alvorlige infeksjonen oppdages tidligere slik at riktig behandling dermed iverksettes og at konsekvensene for pasientene kan reduseres.

Symptomene må gjøres kjent og repeteres

På bakgrunn av de alvorlige varselsakene vi har behandlet det siste året, mener vi det er behov for økt oppmerksomhet om nekrotiserende bløtvevsinfeksjon, slik at denne alvorlige tilstanden blir oppdaget enda tidligere enn tilfellet er i dag. 

De «røde flaggene» bør gjøres godt kjent, og siden tilstanden er så sjelden bør de repeteres med jevne mellomrom: 

  • Uforholdsmessig sterke smerter sett opp mot beskjedne hudforandringer 
  • Influensaliknende symptomer/infeksjonstegn 
  • Stormende sykdomsforløp (større hudforandringer og sepsisutvikling) 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse