fbpx Glemt krise i Pakistan Hopp til hovedinnhold

Nyfødtdødelighet Glemt krise i Pakistan

ENKLE TILTAK: Å redde nyfødtes liv krever enkle tiltak som blant annet tidlig amming og holde babyen varm. Foto: Colourbox

Hver dag dør 530 nyfødte i Pakistan på grunn av underernæring, kulturelle hindringer og mangel på jordmødre. Jordmor Dina Hovland reiste dit for å hjelpe.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Til daglig er Dina Hovland jordmor på Ullevål sykehus. Hun har vært på oppdrag med Leger Uten Grenser i Pakistan – landet der 194.000 nyfødte dør før de er én måned gamle.

– Jeg husker spesielt én kvinne. Hun hadde vært gravid fire ganger og født fire barn. Likevel var hun barnløs. Alle hadde dødd rett etter fødselen. Da hun kom til vårt sykehus, var hun redd. Redd for at det samme skulle skje igjen da hun var gravid for femte gang. Jeg var engstelig for at barna hadde dødd på grunn av noe fysiologisk, kanskje en kromosomfeil. Da kunne det jo skje igjen, forteller Holand. Men fødselen gikk fint, fortsetter hun. Barnelegen var til stede og lettelsen var stor når kvinnen to dager senere reiste hjem med et friskt barn.

– Jeg møtte altfor mange kvinner som hadde gått hjemme for lenge med feil behandling. Konsekvensene kunne bli et dødfødt barn og alvorlig blødning hos mor. Jeg opplevde også at kvinner døde på vei til sykehus, forteller Hovland.

PÅ OPPDRAG: Dina Hovland er jordmor på Ullevål sykehus. Hun har vært på oppdrag med Leger Uten Grenser i Pakistan. Foto: Leger uten Grenser

Konflikt og mangler

Mangel på tilgang til jordmødre og leger, kultuerelle hindringer og underernæring er noen av grunnene til at så mange nyfødte dør.

– Kvinner trenger følge av et mannlig familiemedlem for å komme seg til sykehus. Og noen steder er det usikkert om kvinnene blir respektert på sykehusene. Derfor velger mange å føde hjemme istedenfor, forteller Hovland.

Den største provinsen i Pakistan – Balutsjistan – er for eksempel også rammet av konflikt og naturkatastrofer. Dette gjør reisen til klinikken farligere og vanskeligere. Det er ikke akkurat tilrettelagt for å føde på sykehus, forteller Hovland.

Dårlig oppfølging

Ifølge Verdens helseorganisasjon, føder halvparten av kvinnene i Pakistan hjemme uten kvalifisert fødselshjelp. Kombinert med dårlig oppfølging i svangerskapet, kan dette være livsfarlig for både mor og barn.

Leger Uten Grenser tilbyr svangerskapsoppfølging i avsidesliggende deler av Pakistan. Likevel slutter mange gravide kvinner å komme etter første konsultasjon.

– Jeg har opplevd at både flere kvinner kommer for sent og først føder et dødt barn, før de kommer til oss. Eller at barna er født hjemme og er veldig syke når de kommer til oss. Oppfølging under et svangerskap er like viktig i Pakistan som her hjemme i Norge, sier Hovland.

Feil medisinbruk

De fleste som føder hjemme, får hjelp av familie eller naboer i stedet for kvalifisert helsepersonell. Dina forteller at man ser flere tilfeller av kvinner som på egenhånd bruker oxytocin for å intensivere riene.

– I Pakistan kan man kjøpe oxytocin på lokale markeder til en billig penge. Mange bruker dette hjemme som induksjon for at det skal gå fortere. Jeg har dessverre sett altfor mange alvorlige konsekvenser på grunn av feil bruk av slike medisinene, sier Hovland.

Få kvinner og barn får også viktig oppfølging etter fødselen. Rundt én av fire nyfødte blir født med lav fødselsvekt. Underernæringen gjør nyfødte dårlig rustet til å klare seg.

Lite hjelper mye

På verdensbasis dør det hvert år 3,3 millioner nyfødte før de blir en måned gamle, og ytterligere tre millioner er dødfødte.

– Jeg var frustrert og sint i Pakistan. Det var så mange skjebner som lett kunne vært unngått – kvinner som mistet barn fordi de ikke hadde fått den hjelpen de trengte og skulle ha. Det er så lite som skal til.

Å redde nyfødtes liv og forbedre spedbarns helse krever, ifølge Hovland, ikke ny forskning, dyr infrastruktur eller dyrt utstyr. Enkle tiltak kan utgjøre en forskjell.

– Det er behov for enkle tiltak som tidlig amming, holde babyen varm, riktig behandling og kutting av navlestreng, tidlig helsesjekk og oppfølging av babyer med lav fødselsvekt og tidlig fødte.

– Løsningen er med andre ord bedre tilgang til helsetjenester. Det er avgjørende å bygge opp et skikkelig helsetilbud. Det vil være en komplisert og langvarig prosess, og må ledes av politiske myndigheter, sier Hovland.

Trenger jordmødre

Selv hadde Hovland vært ute på mer enn 10 oppdrag som sykepleier da hun bestemte seg for å videreutdanne seg til jordmor.

– Jeg så de enorme behovene i land som Somalia, Uganda, Sudan og Libya. Uansett om det er krig, naturkatastrofe eller epidemi, føder kvinner og det er alltid stort behov for jordmødre i felt.

Nå har hun vært på sitt første oppdrag som jordmor, noe hun sterkt anbefaler.

– Det er veldig sterkt. Du får være med på de største øyeblikkene i menneskers liv, samtidig som du vet at du gjør et viktig arbeid.

Leger Uten Grenser trenger jordmødre som kan reise på oppdrag som varer fra seks til tolv måneder.

– Vi trenger jordmødre som kan reise på gjentatte oppdrag, fordi de da kan ta på seg mer og mer ansvar for hver gang de reiser ut, sier Hovland.

Trillingfødsel

Oppdraget i Pakistan ble også spesielt, fordi Hovland for første gang tok imot trillinger.

– En av de største opplevelsene var da vi gikk i gang med det vi trodde skulle være en tvillingfødsel.

Hovland og teamet tok først imot en frisk og fin gutt, så én til og stusset over at magen fremdeles var stor.

– Jeg lyttet, og hørte plutselig fosterlyd. Det å få ta imot tre friske barn fra en mor er en veldig stor opplevelse. Det er kanskje den eneste gangen i livet jeg fikk være med å ta imot trillinger.

Saken står på trykk i siste utgave Jordmora 2 –2016 som utkom med Sykepleien 16. juni Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider .

«Rundt én av fire nyfødte blir født med lav fødselsvekt.»

Dina Hovland, jordmor
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.