Må alle sykepleiere stemme Arbeiderpartiet?

Lederen til ansvarlig redaktør Barth Tholens i Sykepleien nr. 02/2016 har fått en leser til å reagere med innlegget nedenfor. Vedkommende ønsker å være anonym av frykt for negative reaksjoner på egen arbeidsplass, og Sykepleien har valgt å imøtekomme ønsket. Redaksjonen kjenner skribentens identitet.

Av og til føler jeg for å skrive. Spesielt når jeg blir sint og opprørt. Og det har hendt mange ganger mens jeg har lest et ellers ganske interessant tidsskrift. Et tidsskrift spekket med stoff spesialdesignet til meg som sykepleier. Jeg er stolt av mitt yrke, og ofte også fagbladet mitt som jeg alltid leser fra perm til perm.

Jamfør sykepleiens formålsparagraf: «Sykepleien skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i Norsk Sykepleier­forbunds formåls­paragraf, Redaktør­plakaten og pressens Vær Varsom-plakat». På tross av denne formålsparagrafen føler jeg ofte at tidsskriftet Sykepleien seiler svært langt vekk fra styrbord side, og mellom linjene, (eller på linjene), inntar et tydelig «arbeiderpartisk» standpunkt. Det er ingen hemmelighet at flesteparten av sykepleiere er sosialister. Og det er ikke for ingenting at jeg ikke tør si til mine kolleger hvilket parti jeg stemmer på. Antakelig ville jeg blitt møtt av måpende ansikter og himlende øyne. Jeg kan da ikke være riktig klok. For det er da ikke en sykepleier verdig å stemme på partiet for folk flest.

Da jeg leste Barth Tholens innledende artikkel om integrering i Sykepleien nr. 02/2016 tenkte jeg at nå får det være siste gang jeg leser partisk og avhengig journalistikk i et upartisk og uavhengig tidsskrift, uten å si ifra om det. Må alle sykepleiere være for innvandring, for å ta imot flere asylsøkere, og imot Listhaugs salver?

Spesielt la jeg merke til to ting: avsnitt fem «JUG»: «Før myndighetene gir grønt lys til opphold, skal helsepersonell 'ta' de barna som har kommet i skade for å juge om egen alder». «Kommet i skade ...», står det. Det er ikke alle som kun ufrivillig og helt uten skyld «kommer i skade» for å juge. Her kan det være snakk om noe langt mere manipulerende og organisert. Det får meg til å tenke på at vi ofte er veldig godtroende. Listhaug er verken godtroende eller naiv, egenskaper jeg setter høyt. Jeg synes hun gjør en god og tydelig figur, og er en fremragende representant for Frp og for Norge. Avsnittet til Tholens avsluttes med et sarkastisk «velkommen til Norge!»

Avsnitt syv, «MALMÖ» fikk det også til å rykke i irritasjonsnerven: «Vi skal ikke lenger unna enn til Malmö for å se eksempler på barn som blir til sinte, unge menn når de skal vokse opp i omgivelser preget av fiendtlighet». Tholens legger altså all skyld på samfunnet rundt. De blir til sinte, unge (og radikaliserte) menn på grunn av oss.

Samfunnet vårt som helhet er da ikke fiendtlig? Mitt inntrykk er at de som er fiendtlig til innvandring og integrering er i mindretall. Dette er da således ikke en gjengs holdning. Dessuten er det stor forskjell på å være fiendtlig og å være kritisk og undrende.

Det virker som om Tholens har inntatt et standpunkt (som for så vidt er bra), men som til tider er provoserende for en leser som stemmer på Fremskrittspartiet. Jeg føler dessverre også samtidig behov for å forsvare meg på grunn av partiet jeg stemmer på. Vi blir så altfor ofte uglesett. Jeg er ikke dum. Jeg er en høyst oppegående psykiatrisk sykepleier, jobber som faglig ansvarlig og skriver artikler på fritiden. Jeg engasjerer meg også politisk. Men i min karriere i psykiatrien har jeg opplevd en del ting jeg skulle ønske andre litt for blåøyde nordmenn også kunne oppleve. En del ting som gjør at jeg synes Fremskrittspartiet er et fornuftig parti å stemme på. Jeg har sett mange eksempler på «psykotisk skuespill», og «trusler om suicid fordi man da vet at man ikke kan bli sendt ut av landet eller fortsette å være i fengsel». Det er mange nyanser her, jeg vet det. Men for mye av dette kan gjøre at man får et mere nyansert syn på blant annet flyktningstrømmen inn til landet.

Så, Barth Tholens, Sykepleien er et godt tidsskrift, men vær så snill å ta litt hensyn til oss sykepleiere som ikke lever og ånder for grenseløst åpne grenser, rosetog mot radikal islam og endeløs naivitet. Og lenge leve ytringsfriheten!