fbpx Vet du hvor du er? Hopp til hovedinnhold

Vet du hvor du er?

Bildet viser en skulptur av en gammel mann. Han går med stokk og er helt alene.
SÅNN SYSTEMET FUNGERER: Sykehusene skal få dem fort ut, og kommunene skal ta imot med det samme, skriver Liv Bjørnhaug Johansen. Illustrasjon: Mostphotos

For pleietrengende eldre med sammensatt sykdomsbilde kan samhandlingsreformens systemer by på mye reisevirksomhet. 

Han kom fra sykehuset sent i går kveld. Så sent at det var nattevakten som tok imot ham. Han ligger fortsatt på stikklakenet ambulansefolkene forflyttet ham på. Kofferten hans står uåpnet på gulvet. Jeg har tenkt å bruke morgenstellet på å kartlegge ham.

Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hvor jeg er.

«Vet du hvor du er?» spør jeg etter å ha hilst.

Han ser seg litt rundt. Ser kofferten sin på gulvet. Trærne utfor vinduet. Klokka på veggen. Vannglasset på nattbordet. Så ser han granskende på meg og sier:

«Jeg forstår at du spør meg om dette fordi du vil finne ut om jeg er klar i toppen, eller litt surrete. Og jeg pleier å skryte av å være helt intakt tross alderen, men nå må jeg innrømme at jeg ikke er helt sikker på hvor jeg er. Du forstår at jeg har blitt flyttet så mye omkring de siste ukene at nå klarer jeg ikke lenger å henge med».

«Du får skrive hva du vil på arket ditt», legger han til.

På vaktrommet blar je­g meg bakover i innleggelsesrapporter og epikriser i journalen hans. Et korttidsopphold på sykehjemmet avbrytes av en poliklinisk time på sykehuset som fører til en innleggelse. Er du innlagt på sykehus mer enn 24 timer, mister du plassen, dermed blir han sendt til en annen sykehjemsavdeling når sykehuset melder ham utskrivningsklar noen dager senere. Det var der det var ledig.

Men om han er utskrivningsklar fra den ene sykehusavdelingen, betyr ikke det at han er ferdig utredet. De har nemlig sendt en henvisning til en annen avdeling på sykehuset, så dit må han inn ti dager senere. Derfra sendes han videre inn til Rikshospitalet for behandling og så tilbake til lokalsykehuset som melder ham utskrivningsklar to dager senere. Innen ambulansen har tid til å hente ham, har klokka blitt nesten elleve på kvelden. Her hos oss har han ikke vært før.

Jeg har ikke hjerte til å fortelle ham at han bare er midlertidig plassert.

Det er ingen som har gjort noe galt. Det er sånn systemet vårt fungerer. Sykehusene skal få dem fort ut, og kommunene skal ta imot med det samme.

«Men nå skal jeg vel ikke noe sted på en stund? Her virker det rolig og fint».

Jeg svarer ikke på det, men spør hva han pleier å spise til frokost. Jeg har ikke hjerte til å fortelle ham at han bare er midlertidig plassert på denne avdelingen i påvente av en ledig plass på rehabiliteringen.

Les også: