Er det riktig å opprettholde små fødeavdelinger rundt omkring i landet?

Som jordmor elsker jeg å ta imot barn. Det er helt fantastisk å oppleve å kunne hjelpe et par med noe av det viktigste som skjer i livet deres. Hver dag på jobb oppleves som meningsfull. Jeg kunne ikke hatt et bedre yrke.

Jeg ser med interesse Bunadsgeriljaen og den store mobiliseringen som jordmødre og andre interesserte i fødselshjelp satte i gang da  fødetilbudet i Kristiansund ble truet med nedleggelse.

Det er fantastisk at det er engasjement rundt endringer i fødselstilbudet. Det er også viktig at det er diskusjon rundt en del av helsevesenet som veldig mange nordmenn blir berørt av i løpet av livet. Endringer i fødetilbudet kan få konsekvenser for helsen til ikke bare kvinner og barn, men til hele familier.

Hvordan dagens fødselshjelp skal organiseres, er ingen enkel diskusjon. Men denne diskusjonen kan ikke bare handle om opprettholdelse av mindre fødeinstitusjoner. Den må også handle om den faglige kvaliteten som tilbys de fødende kvinnene.

En jordmor trenger mengdetrening

En jordmor er ikke bare en fødselshjelper som har gått i lære. De som utdanner seg til dette yrket, har en høy faglig kompetanse, som er basert på en sykepleierutdanning og deretter en toårig mastergrad. Denne teoretiske kunnskapen danner grunnlaget for avanserte, praktiske ferdigheter, som må øves på mange ganger, i mange år.

Jordmoren trenger mange fødsler for å tilegne seg de praktiske ferdighetene. Paret som venter barn, har krav på en god fødselshjelper, som gir dem den beste kvaliteten for å sikre en trygg fødsel.

Jeg håndterer mellom 70 og 100 fødsler hvert år. I Oslo har vi i snitt rundt 26 fødsler i døgnet, fordelt på tre institusjoner, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister i 2017.

Hvis vi sammenlikner med Kristiansund og Molde, så har de til sammen nærmere 2,3 fødsler per døgn. De har nær 1 fødsel per døgn i Kristiansund og nærmere 1,3 fødsler per døgn i Molde, viser de samme tallene.

Vi kan derfor ikke se bort ifra at mengdetreningen for jordmor uteblir ved disse fødeavdelingene. Mengdetrening gir kompetente fagpersoner.

Fødende kvinner er ikke så enkle som før

De fleste fødsler skjer uten komplikasjoner. Det er flott når de mindre fødeavdelingene ikke trenger den beredskapen som vi på de større fødeavdelingene har tilgjengelig.

Men dagens fødende kvinner er ikke så enkle som før. De er ikke bare eldre, de har også flere helseutfordringer enn før. Det krever større beredskap for å hindre alvorlige utfall. Og for å kunne ha denne beredskapen må vi ha et faglig kompetent medisinsk apparat tilgjengelig på vakt, der vi samarbeider om en trygg fødsel for både mor og barn.

Det krever beredskap som kan utføre keisersnitt og håndtere blødninger. Det krever personell som kan håndtere instrumentelle forløsninger, med tang og vakuum, eller ta hånd om infeksjoner og syke nyfødte. Komplikasjoner kan oppstå også hos friske gravide, eller akutt mot slutten av fødselen eller i barseltiden.

Kan vi fire på kvaliteten?

Jeg er bekymret for beredskapen vi har for gravide kvinner i dag. Det er urovekkende at fødende kvinner må reise langt for å få den hjelpen de trenger.

Men er det riktig å opprettholde små institusjoner rundt omkring i landet? Alle institusjoner kan ikke nødvendigvis opprettholde samme kompetanse og beredskapsnivå. All fødselshjelp er ikke nødvendigvis god fødselshjelp. Er det greit at et stort medisinsk apparat skal vente i beredskap på hvert sitt sted istedenfor å samle dem?

Diskusjonene i mediene fremstår til dels som unyanserte. Det er ikke gitt at det er mulig å opprettholde små institusjoner med lite fødevolum – uten å måtte fire på kvaliteten på fødselshjelpen.

Trenger trygge kolleger

De mindre fødeavdelingene kunne ha fått tildelt ressurser til å holde et stort nok apparat i beredskap til å drifte en avdeling med få fødsler. Men få fødsler vil kunne gjøre fagkunnskapen utdatert og utrent. Det kan også være vanskelig å få fagfolk til å ønske å jobbe et sted hvor det blir for lite praktisk utførelse av de mest krevende oppgavene.

Kan vi bli trygge i krevende, akutte situasjoner, kun basert på «tørrtrening»? Som jordmor trenger jeg trygge kolleger. Jeg trenger leger, jordmødre og barnepleiere som kan håndtere uforutsette hendelser og har høy faglig kompetanse.

Styrk transporten

Hvordan kan vi løse dilemmaet mellom hensynet til medisinsk trygghet, som krever en viss størrelse på fødeavdelingen, og avstand og reisetid til fødeinstitusjonen?

Nøkkelen er å styrke transportberedskapen i kommunene, slik at alle kan få en trygg reise inn til sin fødeinstitusjon, som kan håndtere den fødende kvinnen på en god måte.

La kvinnene ha kontakt med jordmor og faglig kvalifisert fødselshjelp fra svangerskap til fødsel og gjennom barseltiden. Slik kan de følges inn til der det er best for hver enkelt å føde og få den oppfølgingen de har krav på, ifølge  pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 2-1 a og 2-1 b. Uansett om kvinnene føder på et lokalsykehus eller et større universitetssykehus. Følgetjenesten kan i større grad sikre tryggheten for den fødende og barnet.

Det uforutsette og akutte kan vi aldri gardere oss helt imot. Men målet om å gi et trygt tilbud til flest mulig fødende kvinner handler ikke om å opprettholde hver enkelt fødeavdeling.

I valget mellom kort reisevei og fødeavdelinger med topp kvalitet vet jeg hva jeg ville valgt.

Denne saken ble først publisert på NRK Ytring.