For å ivareta hivpositive, trenger vi å røske opp i egne fordommer

Kreftsykepleier Veronje Ingebrigtsen (45) fikk flere aha-opplevelser etter å ha hospitert hos  Aksept i Oslo i to dager. Hun oppfattet seg selv som fordomsfri, men møtte seg selv i døra flere ganger. Hun er ikke alene om det.

Mange tar for gitt at Helse-Norge er oppdatert på hiv-feltet, men det er dessverre ikke tilfellet. Derimot er det viktig å understreke at infeksjonsavdelingene og hiv-poliklinikker – som har hiv som sitt arbeidsfelt – har svært god kunnskap om hiv.

Fordommer blant helsepersonell

Det er gjerne dem som jobber i helsevesenet – som sjelden eller aldri møter personer som lever med hiv – som har fordommer de selv ikke er klar over. Personer som lever med hiv oppsøker ofte helsevesenet av helt andre grunner enn sin hiv-diagnose, og da opplever de at helsepersonell mangler kunnskap om hvordan hiv smitter og hvor smittsomt viruset er. Dette kommer til uttrykk gjennom unødvendige smitteverntiltak.

Diskriminerende hendelser

Våre brukere forteller om ubehagelige, stigmatiserende eller diskriminerende kommentarer eller hendelser i helsevesenet. Eksempler kan være kommentarer som; «vi har ikke så mange som deg her …», leger som vegrer seg for å operere hiv-pasienter, helsepersonell som merker rommet som smittefarlig, som setter inn gule søppelposer eller tar på seg hansker når blodtrykket skal måles. Sånn kan vi ikke ha det i 2019!

Man dør ikke av hiv

Det har skjedd en enorm utvikling på hiv-feltet de siste tretti årene, men gammel kunnskap henger fortsatt igjen. Det var mye hysteri og frykt rundt hiv når viruset kom på 80-tallet, men i dag regnes sykdommen som en kronisk infeksjon man kan leve godt og lenge med. Og det er heller ikke et virus man dør av. Man har ennå ikke utviklet medisiner som fjerner viruset, men det er godt dokumentert gjennom forskning at med dagens medisiner – og gjennom en vellykket behandling – at virusinnholdet i blodet ikke målbart, og at man heller ikke kan smitte andre. 

Kunnskap er ferskvare

Til tross for ny kunnskapen, er det stor smitteangst og mange fordommer i helsevesenet. Kunnskap er ferskvare. Det tar tid før ny kunnskap sprer seg og påvirker hvordan vi tenker og handler. Derfor må vi fortsette å snakke om hiv. Mange sitter alene med sin hiv-diagnose. Kanskje de bor på småsteder og bruker krefter på å skjule sykdommen for omgivelsene. Og så skal de i tillegg risikere å bli møtt med fordommer også hos helsepersonellet?

Helsepersonell må bidra til å bryte ned stigma som fortsatt finnes. Dette til tross for at det har skjedd en revolusjon rundt medisineringen. Dette er tilbakemeldingen fra Veronje Ingebretsen. 

Må våge å prate

For å redusere fordommer og stigma, må vi starte med oss selv. Vi må bli bevisst egne holdninger og fordommer, og vi må våge å snakke om det for å få til endringer. Seksualitet – og andre temaer som er tabubelagt – kan være vanskelig å snakke om. Siden pasienter kan vegre seg for å snakke om hiv, er det ekstra viktig at helsepersonell klarer å skape et trygt rom der pasientene fritt kan snakke om det som plager dem.

«Hva er viktig for deg»-dagen 6. juni er et initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og KS. Tiltaket retter oppmerksomheten mot nettopp dette; at ansatte i helsevesenet flytter oppmerksomheten vekk fra «hva feiler det deg» til «hva er viktig for deg».

Må møtes med respekt

Vi i Kirkens Bymisjon, Aksept, vil ha «hva er viktig for deg»-dagen hver dag – hele året! Vi vet at det å bli møtt med anerkjennelse, omsorg og respekt er helsefremmende for den enkelte og for oss som samfunn. Det gjelder alle uansett hvem vi er, spesielt når vi er i sårbare situasjoner, slik personer med hiv er. Med god fagkunnskap, og bevissthet rundt egne holdninger, må vi fortsette å jobbe sammen for å se og møte mennesker der de er. Vi må røske opp i egne fordommer. Det blir det god helse av!