fbpx Samme utdanning, ulik sluttkompetanse Hopp til hovedinnhold

Samme utdanning, ulik sluttkompetanse

Studenter i en forelesningssal
FOR MYE OVERLATES TIL STUDIESTEDET: Vil du ha en sykepleier som har trykket seg gjennom studiet via multiple choice-eksamener, spør Hanne Grøthe. Foto: Mostphotos

Hva en nyutdannet sykepleier har lært og blitt testet i, kommer helt an på hvor vedkommende har studert. Slik burde det ikke være, mener Hanne Grøthe.

Hvert år får flere tusen nyutdannede sykepleiere autorisasjon etter intense år på skolebenken. Men de kan ikke det samme. Sluttkompetansen defineres nemlig av hvilket studiested de valgte å søke seg til.

Dagens sykepleierstudenter er fordelt på 37 studiesteder i Norge. På grunn av den store variasjonen i utdanningene kan dette teoretisk sett gi 37 forskjellige sluttkompetanser fordelt på 3634 sykepleiere (tall fra 2018) som får autorisasjon hvert år. Dette er et problem for de som mottar helsehjelp i Norge, men også for sykepleierstudentene selv. Det gir ulik kvalitet på sykepleierne, usikkerhet i møte med praksis og lite rom for livsendringer i studietiden.

Men hva skal til for å ende opp med tilnærmet lik sluttkompetanse, uavhengig av hvor man velger å studere? Det er flere faktorer som påvirker utdanningen vår.

Nasjonale eksamener

I 2016 ble den første nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi gjennomført. Det vil si at alle sykepleierstudentene over hele landet gjennomførte eksakt samme eksamen utarbeidet av et utvalg av fagpersoner . Denne endringen fører til at sykepleierstudenter blir vurdert på samme grunnlag og de samme læringsutbyttene. Det gir også konkrete forventninger til alle sykepleierstudentene i landet uavhengig av studiested.

Det ville vært en fordel å ha flere nasjonale eksamener, for eksempel i medikamentregning og sykdomslære. Dette er to fag der vi i dag ser store forskjeller. Feil i førstnevnte kan også få fatale konsekvenser. Når det er sagt, vedtok årsmøtet til NSF Student i 2019 å jobbe for nasjonal eksamen i medikamentregning. Dette er noe studentstyret i NSF vil prioritere det kommende året.

Eksamen – men i hva?

Gjennom tre år er det flere eksamener som studentene må bestå. Men akkurat hvilke eksamener nettopp du skal gjennom, kommer an på hvor du studerer.

Når vi søker jobb som sykepleiere, blir vi kvalifisert og kategorisert ut fra hvilken skole vi har gått på.

Noen studiesteder har for eksempel eksamen i førstehjelp, mens andre ikke har det. Hvilke konsekvenser får dette? Jo, når vi endelig kommer dit at vi søker jobb som sykepleiere, blir vi kvalifisert og kategorisert ut fra hvilken skole vi har gått på.

I tillegg bestemmer hver enkelt skole hvor mange studiepoeng hvert emne skal inneholde. De styrer altså hvilke fag som skal vektlegges, og dermed hva slags kunnskap som har størst innvirkning på karaktersnittet. Vi ser for eksempel at antall studiepoeng i medikamentering varierer fra null til fem rundt omkring i landet. Dette burde også vært identisk landet over, ettersom man søker på lik linje til en eventuell videreutdanning.

Lite rom for livsendringer

Tre år er en kort periode i livet, men mye kan likevel skje på disse årene. Kanskje må man flytte på seg, få tilrettelegging eller dele opp studiet. På grunn av de store forskjellene i utdanningen, er det sjelden rom for uforutsette hendelser. Det er vanskelig å skifte studiested under utdanningen nettopp fordi utdanningene er så ulike. Det er ikke nødvendigvis bare å begynne på et nytt kull når man er klar for det igjen etter en permisjon, på grunn av mangel på praksisplasser.

Vi må nesten være roboter uten følelser, tanker og privatliv for å komme oss gjennom studiet.

Studenter har ingen rett til å ha et liv ved siden av studiene, men forventes å gå på autopilot for å komme gjennom utdanningen uten hindringer på veien. Vi må nesten være roboter uten følelser, tanker og privatliv for å komme oss gjennom studiet.

Hvem ville du valgt?

Når du som pasient kommer i kontakt med helsevesenet, er det ikke slik at du kan velge deg en sykepleier. Du får den du får, uavhengig av hvor vedkommende har studert. Vil du ha en sykepleier som, bokstavelig talt, har trykket seg gjennom studiet via multiple choice -eksamener, eller en sykepleier som har hatt eksamen i førstehjelp og få flervalgsoppgaver? Det bør være et enkelt spørsmål å svare på, selv for en uvitende politiker.

Les også:

NSF Student: Vil jobbe med kvaliteten på utdanningen

Bildet viser avtroppende nestleder Vegard Henden, ny NSF Studentleder Ingvild Berg Lauritsen og ny nestleder Martin Ottesen Wichstad.
STUDENTLEDERE: Avgått nestleder Vegard Henden har gitt ny leder Ingvild Berg Lauritsen og nestleder Martin Ottesen Wichstad innføring i lederoppgavene i NSF Student. Foto: Ellen Morland

I året som gikk fikk NSF Student inn flere av sine forslag i de nye retningslinjene for sykepleierutdanningen. 

I forrige uke ble stafettpinnen overlevert til de nyvalgte ledene for NSF Student.

– Det har vært mye å sette seg inn i, sier den ferske lederen Ingvild Berg Lauritsen etter første uke på kontoret i Sykepleierforbundet.

– Definitiv overlevering ble egentlig i dag, da jeg fikk nøkkelen til pendlerleiligheten, supplerer nestleder Martin Ottesen Wichstad, som vanligvis holder til i Bergen.

Vegard Henden hadde i skrivende stund 1 og ½ time igjen av nestledergjerningen for NSF Student.

Farmakologi

– Hva er det viktigste dere har fått til dette året?

– Tidlig i perioden leverte vi høringssvar til de nye retningslinjene for sykepleierutdanningen. Nå er retningslinjene ferdige, og vi ser at vi har fått gehør for flere av våre forslag, sier Henden.

– Hvilke da?

– Vi ønsker at studentene skal få mer kunnskap om farmakologi, og ser at kravene til læringsutbytte i dette faget er hevet.

Poenget er altså at studentene skal få bedre kunnskap relatert til sykepleieres funksjon- og ansvarsområde, utdyper han.

– Vi har også fått gjennomslag for strengere krav til studieveilederne. Dette er noe som har manglet i de gamle rammeplanene.

Ifølge de nye retningslinjene skal praksisveiledere ha samme profesjon som den som blir veiledet, riktig fagbakgrunn og som hovedregel ha veilederkompetanse.

– Dette vil bidra til å bedre kvaliteten i praksis, sier Vegard Henden.

Praksis er oppgave nr. 1

Bedre kvaliteten på praksisplassene har kanskje vært den viktigste kampen for studentene.

– Vi ønsker at studentene skal bli vurdert på faglig grunnlag og skikkethet, og at ikke såkalt kjemi skal spille så stor rolle, slik vi ofte ser i dag, sier Henden.

– Hvordan få bukt med det problemet, det er vel ikke noe som har vært akseptert frem til nå heller?

– Nei, men det blir slik noen steder. Vi tror de nye studentombudene vil bidra til bedre rettssikkerhet for studentene. Dette er ikke noe som NSF Student skal ta æren for, men vi er fornøyd med at det nå blir studentombud på alle studiesteder.

Henden sikter til lovendringen som ble endelig vedtatt 21. juni. Her ble det lovfestet at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud. Det skal blant annet gi studentene råd og hjelp og bidra til å hindre seksuell og andre typer trakassering.

Nå er det nye styret klare for å jobbe videre med praksisspørsmålet.

– Er det mangel på praksisplasser som er problemet?

– Praksisplasser er det, men det er ikke alltid de er godt nok egnet hvis de for eksempel ikke er på en relevant avdeling eller type institusjon, sier Ingvild Berg Lauritsen.

– Man er ikke bare i praksis for å være til stede, men for å legge grunnlag for hvordan man klarer å kople teorien med det man gjør i praksis, sier hun.

Arbeidet med å bedre studentenes praksisperioder løses ikke over natten, slår hun fast.

– Det er et langsiktig arbeid. Nå er retningslinjene der, og vår oppgave fremover blir å følge med på om de blir fulgt opp, sier Lauritsen.

Foreslår en nasjonal prøve til

Fra rammeplan til retningslinjer betyr at det er sluttkompetansen som i større grad er definert. Så lenge den er oppfylt, har utdanningsinstitusjonene en del frihet i hvordan målene skal nås og kan utforme sine egne opplegg for å nå kompetansemålene, forklarer Henden.

– NSF Student er opptatt av en mer helhetlig utdanning, det vil si at utdanningene skal bli mer like i hvilken kompetanse studentene får og hvordan de blir vurdert. Er de nye retningslinjene et skritt i riktig retning i så måte?

– Det gjenstår å se, slår Henden fast.

– Hva med de nasjonale prøvene, vil dere jobbe for å få flere?

– Ja, årsmøtet i NSF Student vedtok å jobbe for nasjonal prøve i medikamentregning, sier Lauritsen.

Til nå er det bare en nasjonal prøve for sykepleierstudenter, i anatomi, fysiologi og biokjemi, som avholdes i desember. Den ble innført i 2016 etter en prøveperiode.

Les også: – Nasjonale prøver kan gi bedre kvalitet

Når Henden trer av som nestleder, venter sommerjobb på et sykehjem i Oslo. Deretter blir det å søke jobb.

Avtroppende leder Sebastian Dahl er på sitt foreløpig siste oppdrag, som utsending til den internasjonale sykepleierkongressen i Singapore.

Har levert sak til landsmøtet

– Til høsten er det landsmøte, dit skal dere vel?

– Ja, og NSF Students styre har også sendt inn en sak til landsmøtet, opplyser Martin Ottesen Wichstad.

– Og hva det er, vil komme frem av sakspapirene, legger Lauritsen raskt til.

– Jeg kan konstatere at NSF Student er i gode hender i året som kommer, sier avtroppende nestleder Vegard Henden.