Vi må verne om det norske helsesystemet

Lege på visitt hos kvinnelig pasient i sykeseng
NÅR INGEN SER HELHETEN: Ville noen oppdage det om situasjonen forverret seg? Hva hvis noe akutt skulle oppstå igjen? Artikkelforfatteren følte seg utrygg under sykehusoppholdet i England.

Det er lett å la seg forføre av ideen om effektivisering, skriver Karen Marie Moland og Marte Haaland.

Nylig var vi på reise til Beatles- og fotballbyen Liverpool. Oppholdet ble snudd på hodet da vi plutselig ble rammet av uventet sykdom og måtte oppsøke det engelske helsesystemet.

Erfaringen som pasient og ledsager på et engelsk sykehus ga oss noen tanker om hva god omsorg innebærer. Hva er betingelsene for god og helhetlig sykepleie?

Én person, én oppgave

På sykehuset i Liverpool var oppgavene særdeles spesialiserte. Tedamen ble vår beste venn. Hun serverte te mange ganger om dagen og slo gjerne av en prat.

Ellers var det han som redde senger, hun som tok blodprøver hele dagen, han som tok blodgasser, han som spurte hvor mye pasienten hadde drukket, han som kom fra apoteket og kontrollerte medisiner, og assistentene som målte blodtrykk, puls og temperatur.

Usynlige sykepleiere

Sykepleierne så vi lite til utenom de daglige rundene med medisiner. Fra et pasientperspektiv fikk vi inntrykk av at de ulike gruppene ikke kommuniserte spesielt godt. Det virket som ingen helt hadde oversikt over hva som skjedde med deg. 

Vi undret oss også over at de ikke spurte hvordan det gikk, og at personalet som kom innom, ikke sa hvem de var, og hva slags funksjon de hadde. Det innga ikke tillit og trygghet.

En følelse av utrygghet

Om oppfølgingen fra sykepleierne var dårligere enn forventet, holdt den medisinske oppfølgingen fra legenes side høy standard. Likevel ble sykehusoppholdet preget av utrygghet. Ville noen oppdage det om situasjonen forverret seg? Ville noen være der om noe akutt skulle oppstå igjen?

Storbritannia har 30 års erfaring med new public management i offentlig sektor, uten at dette ser ut til å ha bedret helsesystemets (NHS) renomme og effektivitet.

Tjenester stykkes opp og prises separat. Derav tedamen, væskekontrolløren, sengetøyskifteren og blodprøvedamen. Mange aktører er inne for å yte én spesifikk tjeneste. Sykehuset i Liverpool er et eksempel på hvordan dette fungerer i praksis. Hvordan det går utover helhet og oversikt.

Pasientene må bli sett

Pasienter ønsker å møte spesialisert kompetanse. Samtidig er det, for de aller fleste, viktig å bli sett og møtt som hele mennesker. Trenger dette være en motsetning? Den enkelte pasient ønsker at den spesialiserte kunnskapen settes i sammenheng med og tilpasses deres situasjon.

I Norge er helsetjenesten og sykepleietjenesten ofte under lupen, og kritiske røster setter spørsmålstegn ved kvaliteten. 

Setter ting i perspektiv

Det er bra å ha en kontinuerlig debatt om kvalitet, men ofte er det vel slik at man må oppleve et annet system for å oppdage fordeler og ulemper ved det vi har selv. Det er ikke alle pasienter i Norge som opplever at de blir sett, men etter å ha prøvd ut det engelske helsesystemet, ser vi den norske sykepleieutøvelsen i et nytt lys. 

Det norske helsesystemet tilbyr i stor grad helhetlig omsorg med pasienten i fokus. Dette må vi verne om, for også i Norge er muligheten for å utøve helhetlig sykepleie truet av økende spesialisering og oppstykking av tjenestene.

Vi har et godt helsevesen i Norge. I fremtidige sykehusreformer må vi sørge for at vi ikke kaster babyen ut med badevannet, og at vi tar vare på idealene om helhetlig omsorg. Det er lett å la seg forføre av ideen om effektivisering, men om vi ikke trår forsiktig, står vi ikke da i fare for å effektivisere omsorgen ut av sykepleien?

Innspillet ble først publisert i Bergens Tidende 27. september 2019

Les også:

Har helseforetaket blitt et føydalsamfunn?

Bildet viser dresskledte mennesker som holder hendene oppå hverandre, som om de inngår en pakt.
LOJALITET PÅ HELSA LØS: At også tillitsvalgte og verneombud på divisjons- og foretaksnivå er lojale mot foretakene fremfor de ansatte, er kanskje dét som har skuffet meg mest, skriver innleggsforfatteren.

Mange hevder at helsereformen har skapt udemokratiske helseforetak der det forventes at ledere er lojale overfor sine overordnede og organisasjonen i stedet for pasienten og de ansatte. Dette er en kynisme jeg som sykepleier ikke kan leve med. 

Direktørene må være lojale mot sine helseforetaksstyrer. Og disse helseforetakene styres av en hotellærling, en bankfunksjonær, en kjemiker, en konsulent og en fiskehandler. De er helt sikkert flinke til å «ta» et møterom, men er det virkelig det beste vi kan få? Er de på noen som helst måte egnet til å bestemme over pasienter og ansatte i norske sykehus?

Lojalitet er er svært viktig i helseforetakene. Men hva slags mennesker er det som forlanger lojalitet fremfor kvalitet? Er mennesker som forlanger lojalitet føydale? Som mafiaen, frimurerne, Donald Trump og – sykehusdirektørene? 

Et skifte i lojalitet

Helt siden syttitallet og frem til våre dager har det vært forsket på lojalitet og arbeidsforhold. Det er kjent at sykepleiere som blir forfremmes skifter lojalitet fra profesjon til organisasjon. Sykepleien og NSF har blant annet skrevet om dette. Min erfaring – som begrenser seg til fire sykehus i tre regionale helseforetak – er at leger forfremmes fordi de må, mens sykepleiere forfremmes...

Les også: