fbpx Kan robotsykepleiere redde helsevesenet fra eldrebølgen? Hopp til hovedinnhold

Kan robotsykepleiere redde helsevesenet fra eldrebølgen?

Bildet viser Eirik Newth.

Kanskje er det alderen, men jeg klarer bare ikke å mønstre den store begeistringen for den siste kunstig intelligens-bølgen.

I løpet av mine runder rundt sola har jeg gang på gang hørt sagt at KI skal transformere samfunnet, for så å se det hele koke bort i kålen.

Syklusen er så vanlig at den har fått et eget navn. «KI-vinter» er periodene da teknologien som lovet så mye, ikke klarte å innfri likevel, markedet mistet interessen, og pengestrømmen tørket inn.

Denne gangen blir det ingen vinter, sies det, og kanskje stemmer det. Vi ser allerede nå verdifulle KI-baserte tjenester i helsevesenet, som mer effektive diagnoseverktøy. De kommer neppe til å forsvinne, selv om høststormer blåser inn over feltet.

«Humper» i veien

Først og fremst handler nok min gubbeskepsis om kontekst. Om at vi ofte undervurderer betydningen av rammebetingelser som natur, økonomi og sosiale forhold når vi tenker på teknologi og fremtid.

For eksempel: Flygebiler er en revolusjonerende idé som gjør veier overflødige, om ikke det var for det ørlille problemet med norsk vinter og ruskevær. Og jo da, det er fantastisk at leger får nye KI-verktøy, men det hjelper lite om det ikke fins sykepleiere nok til at pasientene får glede av dem.

Den største bøygen for KI i helsevesenet blir megatrenden eldrebølgen, når Norge går fra rask befolkningsvekst og mange unge til lav vekst og mange eldre. Skiftet har vært underveis i generasjoner og er nå en like sikker del av fremtiden vår som dødelige hetebølger på kontinentet.

Eldrebølgen setter sykepleien i en kvadrupel skvis. Antall eldre pleietrengende øker kraftig, samtidig som antall unge som kan lokkes til yrket, begynner å falle. Pensjonsbølgen struper offentlige budsjetter, og på toppen av det hele vil pårørende spille en mindre rolle.

Dette siste skyldes fenomenet som har skapt eldrebølgen: Lave fødselstall i snart to generasjoner. Færre barn per foreldrepar betyr uunngåelig færre pårørende til å bistå helsevesenet.

Går ikke uten arbeidskraft

De siste tiårene har arbeidskraft fra nærområdene vært redningen for arbeidslivet. Men EU rammes også av eldrebølgen, og i land som Polen er prosessen kommet lenger enn i Norge. Å rekruttere utenlandske helsearbeidere blir vanskelig, for ikke å si uetisk, når «leverandørland» står i en større krise enn oss.

Japans robot-flopp

Japanerne vet et og annet om dette. Takket være lave fødselstall og innvandringsmotstand er landet blitt et ufrivillig utstillingsvindu for eldrebølgen. Siden 2010 har landets folketall falt med 2 millioner, og en tredel av landet er nå over 65 år.

Med en helsesektor i konstant personellkrise og mangel på alternativer fremsto robotisering plutselig som attraktivt. Japanske myndigheter bevilget blant annet milliarder til roboter som var ment å erstatte pleiere i eldreomsorgen. Blant resultatene var løfteroboten «Hug» og treningsassistenten «Pepper».

Jeg bruker fortidsform fordi Japans fremtidssatsing nå regnes som en flopp. Robotene var tungvinte i bruk og stjal tid fra samtaler med pasientene. En undersøkelse i 2021 viste at kun 2 prosent av ansatte i eldrepleien hadde hatt kontakt med en robot.

Det hindret ikke EU i å bevilge 85 millioner euro – rundt én milliard norske kroner – til «Robotics for ageing well»-programmet frem til 2020. Heller ikke dette har ført til gjennombrudd av betydning, og roboter er fremdeles best når de utfører repetitive jobber som frakt og renhold.

Håpet om bedre språk

Men midt oppe i miseren øyner jeg håp. En svakhet med tidligere satsinger var manglende autonomi, evnen til å fungere selvstendig. Det hjalp heller ikke med begrenset språk og liten evne til å lære av erfaringer.

Det er her den siste KI-bølgen blir interessant. Den er oppmerksom på nettopp slike problemer. ChatGPT kan både lære og uttrykke seg så presist at det lurer sensorer på eksamen.

Enn så lenge er det databaserte oppgaver som nyter godt av KI-våren. Det er mye vanskeligere å lage KI som kan finne seg til rette i det komplekse fysiske miljøet på et sykehus.

Tesla gir ikke opp

Etter mer enn ti års forskning er bilprodusenten Tesla fremdeles langt fra målet om biler som kan kjøre trygt uten mennesker bak rattet.

Det største hinderet? Helt alminnelig trafikk som du navigerer deg rundt i uten å tenke over det.

Likevel gir ikke Tesla opp fordi den potensielle gevinsten er så stor. Bil-KI vil ikke bare avlaste privatbilister, det vil også gi oss selvkjørende lastebiler og slik frigjøre arbeidskraft til sektorer som er vanskeligere å robotisere.

Derfor verdsetter jeg forsøkene som nå gjøres på å putte moderne KI inn i mekaniske kropper, som når firmaet 1X Technologies i Moss bruker ChatGPT til å lære roboter å rydde på kjøkkenet.

Ikke fordi kalde plasthender i omsorgen er en god løsning. Men fordi alternativet kan bli at vi står der om femten-tjue år uten annet enn tomme fraser og fromme politikerønsker.

Og hvis du tror det ikke kan skje, at vi som samfunn aldri vil finne på noe så dumt som å skyve et dødelig samfunnsproblem foran oss til vi ikke lenger har alternativer, vil jeg minne om norsk klimapolitikk.

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Nina Lid

Sykepleier
2 måneder siden

Genialt beskrevet, 👏 fremtiden til eldrebølgen blir ingen dans på roser så sant man ikke tar forebyggende grep nå

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse