Fattige land tappes fortsatt for sykepleiere

Rike lands omfattende import av sykepleiere, spesielt til eldreomsorgen, går på bekostning av fattige land, der mangelen på kvalifisert helsepersonell gjerne er langt mer prekær.

I tillegg er sosial dumping og usikre vilkår for importert arbeidskraft, en stor og økende utfordring mange steder.

Internasjonalt engasjement

– Sykepleiemangelen er stor i hele verden, understreker leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By.

Hun forteller at NSF derfor er engasjert internasjonalt i spørsmål knyttet til etisk rekruttering av helsepersonell, og jevnlig deltar i diskusjoner i organer som European Federation of Public Service Unions og European Federation of Nurses Associations.

– Det er store utfordringer, men vi har tro på at det nytter å jobbe med disse spørsmålene.

Vil bedre arbeidsforhold i utsatte land

I 2010 startet NSF prosjektet « Sosial dumping og etisk rekruttering» for å sette søkelys på problematikken.

Prosjektet ble begrunnet med en bekymring for at økt arbeidsinnvandring, konkurranseutsetting, privatisering og bruk av bemanningsforetak utgjør en trussel mot opparbeidede rettigheter og øker faren for såkalt sosial dumping i helsetjenesten.

Det ble da understreket at NSFs politikk på feltet skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer, og at forbundet skal jobbe for å forbedre arbeidsforholdene i land med fare for tapping av arbeidskraft, for slik å hjelpe folk å velge bort emigrering.

Vil øke bevisstheten om etisk rekruttering

Utfordringene er langt ifra nye og mye er forsøkt gjort for å øke bevisstheten rundt problematikken.

The International Center on Nurse Migration (ICNM) ble etablert allerede i 2005, og har etisk rekruttering og likestilt behandling av migrerende sykepleier som sitt ledende grunnprinsipp.

Fremdeles observerer ICNM at migrasjonen av sykepleiere er i kraftig vekst, og mener det er et kritisk behov for bedre global organisering for å samarbeide og dele kunnskap om problematikken.

En systematisk strøm av sykepleiere

I dag går det nærmest en systematisk strøm av sykepleiere og annet kvalifisert helsepersonell fra sør til nord og fra øst til vest på kloden.

Rike land rekrutterer fra fattige for å dekke egne behov.

Land med stor mangel på kvalifisert personell opplever dermed at arbeidskraften de har brukt sine begrensete midler på å utdanne, migrerer til land som kan tilby bedre vilkår.

I mange tilfeller er i praksis disse vilkårene derimot langt dårligere enn for de rike landenes egne sykepleiere.

Negativ utvikling

– Utviklingen går ikke i riktig retning, mener professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Ann Elise Widding Isaksen, som har forsket på import av sykepleiere fra Litauen til nordiske land.

– Vi kommer ikke unna at Norge, geopolitisk sett, er en rik nasjon som henter ressurser fra fattigere land.

Usikre arbeidsforhold i fremmede land

Isaksen påpeker blant annet det hun mener er problematiske sider ved norske helseforetaks samarbeid med bemanningsbyrå.

– I dag kan kommersielle firma ansette sykepleiere i utlandet, som så må stå «stand by» og kunne steppe inn som vikarer når behovet melder seg i Norge. Sykepleiere som skal forsørge sine familier hjemme, får da ofte veldig usikre arbeidsforhold.

– Min oppfatning er at dette er i ferd med å bli en normalsituasjon. Det har blitt en akseptert del av hverdagen og helsepolitikken her i landet.

Norge trenger 40.000 ekstra sykepleiere

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo i 2013, at Norge i år 2030 vil mangle 40.000 sykepleiere.

Selv om antall søkere til norske sykepleiestudier var rekordstort ved årets samordna opptak, og økte med 17,5 prosent sammenlignet med fjoråret, vil import av arbeidskraft derfor være nødvendig i tiden framover.

Spørsmålet er hvor arbeidskraften skal kunne komme fra, og hvordan man kan sikre at de som kommer får akseptable lønns- og arbeidsvilkår.

Høyt på agendaen

– Etisk rekruttering står høyt på agendaen for NSF, understreker Eli Gunhild By.

– NSF har gjennom sine europeiske samarbeidsorganisasjoner inngått et samarbeid med Spekter og Fagforbundet om etisk rekruttering av helsepersonell fra utlandet. Dette innebærer blant annet at det må sikres en forsvarlig nasjonal rekruttering, samt at utdanningens kapasitet, kvalitet og relevans må være så høy som mulig.

12.000 forlater Filippinene årlig

Globalt sett er det filippinere og indere som utgjør den største gruppen av emigrerende helsefaglig arbeidskraft. Ifølge artikkelen " Flerkulturelle sykepleiere " av Kirsti Jæger Dahlen og Kari Dahl, forlater rundt 12.000 filippinske sykepleiere landet hvert år.

Ifølge en kanadisk studie fra 2011 føler mange filippinere seg presset av familien til å ta utdanning som sykepleier, for deretter å reise utenlands for å forsørge familien hjemme.

Latvia tappes

I våre nærområder er Lativa blant de hardest rammete. Ifølge tall fra landets fagforening for helse- og omsorgsarbeidere, presentert av ABC Nyheter, valgte i 2012 kun 16 prosent av Latvias kvalifiserte sykepleiere å ta seg jobber i hjemlandet.

– Det blir gjerne framstilt som vinn–vinn, kommenterte professor Lise Widding Isaksen den gang til ABC Nyheter.

– De får jobb, vi får arbeidskraft. Da jeg hadde intervjuet familier i Latvia kom det frem at de tar omkostningen ved dette. All hjelp og støtte sykepleierne får for å kunne jobb i Norge lages av familien i Latvia.

Sykepleiere blir helsefagarbeidere

Ifølge SSB er det rundt 10.000 sykepleiere med utdanning fra utlandet som for tiden arbeider i det norske helsevesenet. Langt flere har autorisasjon.

I fjor ga Statens Autorisasjonskontor (SAK) 5827 personer autorisasjon som sykepleier i Norge. Rundt 1/3 av disse hadde sin utdanning fra andre land, i all hovedsak nordiske. Kun 44 hadde sin utdanning fra land utenfor EU/EØS.

Samtidig blir mange sykepleiere som emigrerer til Norge fra land utenfor EU, autorisert som helsefagarbeidere, mens veien til sykepleierstatus er lenger.

Sykepleiere fra Sør-Europa

I kjølvannet av finanskrisen har Norge de siste årene opplevd en vekst av autorisasjonssøknader fra Europa. Helsepersonell har ifølge Statens autorisasjonskontor, beveget seg over landegrensene i større grad enn tidligere i Sør-Europa.

I 2014 så SAK derimot at tilstrømningen fra Sør-Europa for de største yrkesgruppene – lege, sykepleier og helsefagarbeider – sank sammenliknet med året før.

Det ble da likevel påpekt at nedgangen ikke kan sies å ha vært markant sett i lys at det totale søkertallet, men SAK mener likevel at virkningene etter finanskrisen har begynt å flate ut.

I 2014 var det også en nedgang i antall søknader om autorisasjon fra sykepleiere med utdanning fra Sverige.

Dette mener SAK skyldes at landet de siste årene har vært satset mye på å bedre arbeids- og lønnsvilkår for denne yrkesgruppen.

Retten til å migrere

NSF understreker i sin rapport om etisk rekruttering, at den enkelte sykepleiers rett til å migrere må anerkjennes, og at multikulturell praksis og muligheter for læring gjennom migrasjon kan ha en positiv effekt.

 – Like fullt må uønskede effekter for avsenderlandets helsetjenester erkjennes i de tilfeller hvor internasjonal migrasjon kan føre til tapping av nødvendig kompetanse.