Jack of all trades

Stor var min overraskelse da vaskedamen kom bort til meg og ba meg vaske gulvet på doen siden noen hadde tisset på det. Da jeg forsøkte å innvende at det jo var hun som var ansatt for å vaske, kunne hun informere meg om at vaskepersonalet på sykehuset ikke skulle ha noe med kroppsvæsker å gjøre.

Jeg tenkte mitt (mer spesifikt tenkte jeg: Det kaller jeg solid fagforeningsarbeid!), og tørket lydig opp og tok, som beordret med meg søpla ut, da den inneholdt bleier som jo inneholder kroppsvæsker og dermed sorterer utenfor deres ansvarsområde. 

Denne lille episoden gjorde meg oppmerksom på et påfallende trekk ved sykehuslivet, eller kanskje heller sykepleien; mens alle andre har ryddig avgrenset sine arbeidsfelt, tilfaller alle oppgaver som måtte bli til overs oss pleiere. Alt som ikke er definert som noen andres oppgave, tilhører sykepleierens ansvarsområde.

Når pasienten må på do i treningen, roper fysioterapeuten «Ferdig! Kom og tørk!», og legen trer behendig til side og slipper oss til med pussbekkenet når pasienten brekker seg.

Kroppsvæsker er åpenbart sykepleierens domene, og håndtering av disse må vi kunne innrømme å ha kompetanse på.

Det er derimot en hel del andre oppgaver som naturlig tilfaller oss i kraft av at ingen andre vil ha dem, der jeg ofte opplever at kompetansegrunnlaget hos sykepleieren ikke står i forhold til kravene som stilles oss. Eksempelvis forventer de fleste pårørende at jeg skal være i stand til å stille inn kanaler på TV-en, installere trådløst nett på private nettbrett og pc-er, samt reparere småelektriske apparater som ikke fungerer. 

Siden IT-supporten vår består av et telefonnummer vi kan ringe for å stå på vent i 5 minutter for så å få snakke med en mann i en annen by som sier «Har du prøvd å restarte?», faller også det meste av feilsøking og vedlikehold av IT på vår kappe.

Er logopeden syk, driver vi språktrening, er postsekretæren borte tar vi telefoner, leverer rekvisisjoner og bestiller varer. I hjemmesykepleien forstår jeg også at vedhogst, rørleggerarbeid, vaktmesteroppgaver, hundelufting og blomsterstell inngår som vanlige oppgaver. 

Det er med andre ord ikke så rart at sykepleievitenskapen i stor grad beskjeftiger seg med å besvare spørsmålet «Hva er sykepleie?». Og hvis konklusjonen er at sykepleie er alt det sykepleie driver med for tiden, vil jeg anbefale en dramatisk revisjon og fornying av rammeplaner og pensumlister for sykepleieutdanningen der det legges inn moduler som «Grunnleggende rørleggerferdigheter», «Geriatrisk frisering; hårrulling og bruk av leggevann», «Hvordan få en skriver som ikke vil skrive ut til å skrive ut, og andre IT-utfordringer», og « Bilmekanikk for hjemmesykepleiere». På denne måten kan vi sikre at kompetansegrunnlaget og de reelle faglige utfordringen samsvarer.