– Liten økning i stor satsning

Ferske tall fra SSB viser at det kom 157 nye helsesøsterårsverk i norske kommuner i fjor. Samtidig har det blitt kuttet andre årsverk i tjenesten, slik at den samlede økningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i hele landet, er på 112 årsverk.

Manglet 1 500 årsverk

2014 var året hvor 180 millioner ekstra kroner ble overført til kommunebudsjettene. En kartlegging fra Helsedirektoratet hadde i forkant vist at det manglet rundt 1 500 årsverk totalt for å oppfylle en minimumsnorm for tjenesten. 850 av disse årsverkene er helsesøsterårsverk. De 180 millioner kronene ble gitt som frie midler, men med klar beskjed om at de var tiltenkt helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet skrev i en pressemelding i forbindelse med bevilgningen på 180 millioner kroner, at pengene tilsvarte 300 nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene.

I januar i fjor rapporterte landets rådmenn i en kartlegging utført av Sykepleien, at det ville komme 135 nye helsesøsterårsverk i 2014.

– Pengene virket

– Vi ser at satsingen har gitt resultater, sier helseminister Bent Høie til NTB.

– Tallene viser at ikke alle pengene gikk til flere stillinger. Men noen har påstått at pengene ikke virket, og disse tallene viser med all tydelighet at det gjør de, sier han til NTB.

Ikke fornøyd

Uttalelsen får helsesøsterleder Kristin Waldum-Grevbo til å reagere:

– Det skulle bare mangle at det ikke har vært en liten økning. Er man virkelig fornøyd med en så liten økning etter en så stor satsning? En del kommuner har brukt pengene slik det er tverrpolitisk enighet om, men mange har ikke gjort det, sier hun.

–  Jeg mener det er på tide å ta debatten om vi godtar at det er så store forskjeller i tilbudet til barn og unge. Noen steder er det helsesøster hver dag, andre steder en gang annen hver uke. Disse barna står i realiteten uten et lavterskeltilbud, sier Waldum-Grevbo og viser til en undersøkelse som er gjort hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Tar ikke tilgjengelighet på alvor

Kartleggingen i Sør-Trøndelag viser at bare 9 av 25 kommuner har benyttet regjeringens frie midler til å styrke tjenestetilbudet, og ingen av kommunene innfrir helsemyndighetenes anbefalte minstenorm for årsverk. Fylkesmannen skriver at kartleggingen viser at barn og unges rettighet om en tilgjengelig skolehelsetjeneste ikke tas på alvor.

I rapporten heter det: «Cirka 80 prosent av ordførere og rådmenn i Sør-Trøndelag oppga at kommunen innfrir anbefalte minstenorm for helsesøsterårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne kartleggingen avdekker at ingen kommuner innfrir anbefalt minstenorm for helsesøsterårsverk på både helsestasjonen og skolehelsetjenesten i barne- og ungdomsskolen. Det er altså et stort misforhold mellom hvordan bemanningen er i kommunene og hvordan beslutningstakerne tror den er. Dette er svært uheldig for brukerne av tjenesten.» 

Dobbelt bokholderi 

Over statsbudsjetter har det i 2014 og 2015 blitt overført til sammen 450 millioner friske kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene.

Helga Pedersen (Ap) sier torsdag at regjeringen driver dobbelt bokholderi.

– Problemet er at det kommuniseres som om disse pengene skal gå til et spesielt formål, men så er det frie midler. Regjeringen driver dobbelt bokholderi, sier hun til NTB.

Statssekretær i HOD, Lisbeth Normann, avviser dette.

– Under den forrige regjeringen var det en negativ utvikling i årsverk. Nå har utviklingen snudd. Det er svært positivt. Vi driver ikke med dobbelt bokholderi. Pengene går til formålet, nemlig styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Det er ikke bare å telle helsesøsterstillinger. Det foregår en generell styrking av helsetjenester til barn og unge i kommunen, blant annet økt kompetanse, nettverksbygging, interkommunalt samarbeid og økt satsing på psykologer, sier hun.

– Mange har fått dårligere tilbud

Foreningen Unge funksjonshemmede er ikke fornøyd med styrkingen som har kommet ut av regjeringens satsing:

– Mange unge har fått et litt bedre helsetilbud der de bor, men utspillet fra Høie dekker over at mange har fått et dårligere tilbud. For eksempel melder helsesøstre i Bærum at kommunen har fått 5 millioner til styrking av tjenesten, men at kommunen likevel velger å kutte i tilbudet til ungdom. Helsetilbudet for ungdom avhenger fortsatt sterkt av hvilken kommune man bor i, sier styreleder i Unge funksjonshemmede, Camilla Lyngen i en pressemelding. 

– Øremerking er nødvendig

– Det er fint med et fjerdedels nytt årsverk per kommune i 2014, men det dekker på ingen måte barn og unges behov for oppfølging. At mange kommuner fortsatt kutter, viser nettopp at øremerking er nødvendig. Den planlagte ungdomshelsestrategien gir inntrykk av at Høie har store planer for å skape et godt helsetilbud for ungdom. Men dersom han ikke vil øremerke og heller ikke går inn for normtal, trenger vi faktisk mye mer penger. I mange kommuner forsvinner midlene til helt andre oppgaver, sier Lyngen.

Les også:
Helsesøster fire dager i uken
Djupedalutvalget vil ha minstenorm for helsesøstre