– Sykepleier er avgjørende

Hun er nasjonal koordinator for sykepleierne i NoFRACT og har i tolv år hatt ansvar for osteoporoseklinikk ved Drammen sykehus. Hun vet hvilke følger sykdommen kan få. Hvordan brudd kan gi smerter og gjøre mennesker avhengig av hjelp. 

– Og så er det så unødvendig, for det fins behandling, sier hun på kontoret sitt. 

Les også: Bruddfangeren

Går gjennom lister

4. januar begynte hun og kollega Hanne Louise Hoelstad å følge opp pasienter over 50 år med lavenergibrudd. Hver dag går de gjennom listene over ortopediske pasienter. 107 ble fanget opp i januar.

– For de inneliggende pasientene gjør vi en individuell vurdering om vi skal snakke med dem der og da eller vente, sier Stenbro.

– Når de har falt og brukket noe, er alt nytt. De kan ha smerter eller postoperativ delir. Da er de kanskje ikke mottakelige for at de også har osteoporose.

1 av 10 har takket nei til oppfølging. Hun er ikke helt sikker på hva det skyldes.

– Kanskje kommer vi til dem for tidlig. Kanskje har det å gjøre med osteoporose, det er ikke en diagnose med status. Noen foretrekker ikke å vite.

Flere er skeptiske til medisiner og spør om bivirkninger.

– Det er litt man skal passe på og de kan få bivirkninger. Men jeg pleier å spørre om de har tenkt på bivirkningene av ikke å ta medisiner. Det kan være flere brudd.

Les også: – Skal redde 100 liv i året

Enda en oppgave

Akkurat nå fryder hun seg over den positive responsen, både i akuttmottak og på ortopedisk avdeling.

– Jeg var litt redd for at de ansatte skulle tenke «enda en oppgave», men vi har vært opptatt av å formidle at de bare skal hjelpe oss med å plukke ut pasientene, så gjør vi jobben.

– Men å tenke osteoporose kunne også vært en naturlig del av oppfølgingen av bruddpasienter? 

– Ja. Vi prøver å være til stede under visitten, nettopp for å implementere det vi holder på med. Men erfaring fra andre land fra er at osteoporose ikke blir fulgt opp om det ikke er egne koordinatorer.

Godt eksempel

Osteoporose er en diagnose som faller mellom flere­ stoler. Det er ikke bestemt om sykdommen ligger under ortopedi, ­revmatologi, endokrinologi, ­geriatri ­eller gynekologi. Noen steder er den endokrinologenes bord. Den har heller ingen egen spe­si­ali­sering.   

I Drammen er revmatolog Tove Borgen en som blitt engasjert. Mange av hennes pasienter er utsatt og hun mener dedikerte bruddkoordinatorer er et kjempegodt eksempel på en legedelegert oppgave.

– De gjør selvstendige konsultasjoner og risikovurderinger og serverer problemstillingen på et sølvfat til ­legen, sier hun. 

– Men mange leger, for eksempel i primærhelsetjenesten, mener ansvaret pulveriseres ved å slippe sykepleierne til tradisjonelle legeoppgaver? 

– Jeg mener det er en gammeldags tenkemåte. Å ha dedikerte sykepleiere til osteoporose gjør at vi bruker tiden mer effektivt. Det gjør det lettere å være lege. Sykepleierne får gjort det jeg burde gjort, men ikke har tid til. Jeg kjenner dem godt, de har fått god opplæring og vet jeg kan stole på at deres beslutninger er riktige.

– Men leger kunne fått bedre tid og også fått tid til dette?

– Nei, den tiden vi sparer kan vi heller bruke til å behandle flere pasienter. 

Fikk en vekker

Hanne Louise Hoelstad er fagutviklingssykepleier på ortopeden ved siden av rollen som bruddkoordinator. Hun har jobbet mye med lavenergibrudd.

– Vi har fått en vekker, sier hun.

– Jeg ser det er mye vi kan gjøre i spesialisthelsetjenesten for å forebygge nye brudd. 

– Det er ikke det ene bruddet som er problemet, skyter May-Britt Stenbro inn.

– Det er konsekvensene.

Kilder: Lene Bergendal Solberg, Trude Basso og Frede Frihagen: Hvis bare noen hadde tenkt på det … hva kan vi gjøre for å unngå neste lavenergibrudd?
Norsk Helseinformatikk