Laget helsekort for asylsøkere

Da Sauda kommune fikk ansvaret for mange nye asylsøkere i fjor, syntes Olivia Obtinario det var frustrerende å se at helsesøstrene kastet bort mye tid på kontorarbeid i stedet for å undersøke helsa til asylsøkerne. Hun er egentlig operasjonssykepleier, men jobber som enhetsleder ved Sauda legesenter.

– Halve dagen kunne gå med til å finne ut hvor en familie kommer fra, og om det var tatt IGRA-test, røntgen og psykisk helsekartlegging som må gjøres innen tre måneder etter at asylsøkerne er kommet inn i landet. I dag finnes ingen verktøy eller prosedyrer for å sikre det kliniske forløpet av helseundersøkelser av asylsøkere, derfor laget jeg helsekortet, forteller hun.

Hensikten er altså å kvalitetssikre og effektivisere det kliniske forløpet av helseundersøkelsene av asylsøkere.

Komplisert med elektronisk

Obtinario drar fram et grønt kort hun har fått laget i grønn, stiv papp. Inni er det fem sider å skrive på. Det er lite og lett, på størrelse med et pass. Der skal personens navn, og diverse identifikasjonsnummer stå (DUF- og D-nr), hvilket land vedkommende kommer fra og hvilket språk han/hun snakker. En side er avsatt til reiseoversikt for hvilke asylmottak vedkommende har vært på tidligere. En side gir vaksineoversikt og de to siste gir oversikt over helseundersøkelser og konsultasjoner.

– Helst ville jeg hatt en elektronisk løsning, men det blir for komplisert med alle de ulike ID-registrene som skal passe sammen, sier hun.

Bak kortet ligger et grundig arbeid, som Obtinario har gjort i forbindelse med at hun deltar på et lederutviklingsprogram, «Leadership of Change», som Norsk Sykepleierforbund driver i samarbeid med International Council of Nurses.

Dobbeltarbeid og dobbelt kostnad

Hun sendte ut 140 spørreskjemaer til 132 kommuner. Hun fikk 84 svar med mange utfyllende kommentarer. Kartleggingen viste at over halvparten av mottakene gjennomførte tuberkulosekontroll, men uten å videresende informasjonen til neste sted i tide. Helsestasjonene i kommunene fikk dermed ikke helseinformasjonen og satte i gang tuberkulosekontroll unødvendig.

– Dagens praksis gir unødvendig påkjenning for asylsøkerne i form av flere blodprøvetakinger, samt en fordobling av kostnad og tid brukt til helseundersøkelsen, sier Obtinario.

Ble oppmuntret til pilotundersøkelse

Underveis i arbeidet ble hun oppmuntret av Helsedirektoratet til å teste ut kortet i en pilotundersøkelse. De ønsket å trekke lærdom fra hennes pilotprosjekt, fikk hun vite. Det har hun planer om å gjøre i Østfold på Råde i fire måneder.

Når Sykepleien spør Helsedirektoratet hvordan det går med arbeidet deres med helsekort for asylsøkere, som deres prosjekt «System for asylsøkeres helseinformasjon» skulle jobbe med, får vi til svar at de har gått bort fra tanken om et slikt kort.

Flere utfordringer

– Vurderingene som ble gjort i fjor høst i samarbeid med kommuner og asylmottak, viste flere utfordringer med et slikt kort, som gjorde at vi valgte å ikke jobbe videre med den løsningen, sier Christopher Le, seniorrådgiver ved avdeling for minoritetshelse og rehabilitering hos Helsedirektoratet.

Han nevner utfordringer som språk, mangel på kunnskap om norsk helsevesen, asylsøker som eneste ansvarlige for å bringe helsekortet og informasjonen videre og manuell jobb med utfylling hos helsepersonell.

– Dette gjorde at vi anså at løsningen var lite egnet for behovene et slikt kort skulle dekke, sier han.

Olivia Obtinario synes argumentene som brukes ikke holder vann:

– Jeg synes det er uklokt av Helsedirektoratet å si nei til prosjektet nå før piloten er gjennomført og evaluert. Kartleggingen viser at helsepersonell ønsker et slikt verktøy. Helsepersonell som jobber direkte med asylsøkere har skrevet i kartleggingen om deres erfaringer og mulig måter å forbedre flyten i arbeidet på, samtidig som kvaliteten på tjenesten sikres.

Om språklige utfordringer sier hun:

– Språklige misforståelser er nettopp det vi prøver å minske ved helsekort. Kortet er allerede oversatt til engelsk. Enkel og kort informasjon om helsekortet kan skrives på flere språk. Dette kan legges ved når kortet blir utdelt.

Om mangel på kunnskap om norsk helsevesen, sier hun:

– Her blander direktoratet kortene. Asylsøkere får informasjon om norsk helsevesen i kommunene der hvor de venter på intervju og svar på sin søknad om asyl, ikke på ankomstsenter. Helsekortet fokuserer på flyten av arbeid og helseundersøkelse, ikke på formidling av kunnskap om norsk helsevesen.

Om asylsøker som eneste ansvarlige, sier hun:

– Vi bruker alle vaksinasjonskort der det står hvilken vaksinasjon vi har fått. Det fungerer veldig bra, hvorfor skal ikke asylsøkere også klare det? For at helsekort skal fungere, må asylsøkere passe på og ta kortet med til alle helserelaterte undersøkelser. Dermed har asylsøker et stort ansvar med å bringe helsekort, men informasjon om helsen ligger også i journalen som helsesøster har i fagjournalen og kan sende videre til neste stopp. Ved hjelp av helsekort kan helsesøster ganske fort finne ut hvor journalen skal sendes eller etterspørres.

Om manuell jobb med utfylling av kortet, sier hun:

– Det går sannsynligvis lengre tid hvis vi skal spørre om det samme når asylsøkere kommer til kommunene. For å finne prøvesvar eller vite om det er igangsatt behandling, må helsepersonell ringe rundt til tidligere bosteder for asylsøkeren, eller slå opp på data hvor kun informasjon om tuberkulosescreening finnes.

Flere fordeler

I tillegg nevner Obtinario flere fordeler med kortet: Det er en kvalitetssikring av tjenesten, en økonomisk løsning siden man sparer penger ved å unngå dobbeltbehandling eller dobbeltundersøkelser, det er oversiktlig for helsepersonell og den enkelte asylsøker og har dessuten en positiv psykologisk effekt for den enkelte asylsøker.

– Nettopp på grunn av språklige utfordringer lurer asylantene ofte på hvorfor de må gå gjennom samme undersøkelser flere plasser. Hva er det vi leter etter? Følelsen av at man er smittebærer er veldig nedverdigende, sier hun.

Overrasket

Obtinario er overrasket over Helsedirektoratets snuoperasjon.

– Det er veldig synd at ikke Helsedirektoratet ser nytten av et veldig enkelt verktøy som kan være til stor hjelp for helsepersonell i kommunene. Vi får bare håpe at vi ikke får så stor tilstrømming av asylsøkere igjen, som vi fikk i fjor høst!