Pensjonerte seg en dag for tidlig
1. juli ble sykepleier Anne Storheil pensjonist. Hadde hun ventet en dag til, ville hun fått med seg fjorårets gode lønnsoppgjør, og dermed en større pensjon.
Anne Storheil (62) er operasjonssykepleier. For et års tid siden bestemte hun seg for at 37 år som yrkesaktiv var nok. Hun ville bli pensjonist når hun ble 62 år. Så hun meldte fra til arbeidsgiver.
Da hun satte oppsigelsesdatoen, hadde hun lønnsoppgjøret i bakhodet. Hun satte den til 1. juli, regnet med at oppgjøret var i havn til da.
– Ingen sa noe til det, verken arbeidsgiver eller pensjonskassen, forteller hun.
Innfrir 85-årsregelen
Stort sett har Storheil jobbet full tid siden hun ble sykepleier i 1979. Spesialsykepleier ble hun i 1986. Hun innfrir den såkalte 85-årsregelen med god margin.
Regelen gir henne rett til å pensjonere seg tre år før sykepleiernes særaldersgrense, som er 65 år: Legger man sammen alder og antall arbeidsår (maks 30), må det være minst 85 år. Storheil var altså godt innenfor med 92 år.
29. juni, dagen før hennes siste arbeidsdag, fikk hun e-post fra tillitsvalgt om resultatet av lønnsoppgjøret.
– Det var et godt lønnsoppgjør i fjor. 2,5 prosent. Pluss et tillegg på 9 000 kroner til spesialsykepleierne med lang ansiennitet, sier Storheil.
Gikk glipp av lønnsoppgjøret
Men så gikk det opp for henne: Hun gikk glipp av hele oppgjøret. Virkningstidspunktet var nemlig 1. juli i fjor.
– Jeg ramlet mellom alle stoler, forteller hun.
Pensjonistoppgjøret gjaldt fra 1. mai i 2016. Det fikk hun ikke nyte godt av, for da var hun fortsatt yrkesaktiv sykepleier.
Fra 1. juni økte minstelønnen for spesialsykepleiere med 10 års ansiennitet til kr 490 000. Men Storheil var allerede over denne satsen.
Virkedatoen for det lokale lønnsoppgjøret var 1. juli. Men da var Storheil blitt pensjonist, så den lønnsøkningen fikk hun heller ikke nyte godt av.
Hun begynte å undersøke om det var noe hun kunne gjøre.
– Men jeg ble så sint at jeg bare la det vekk og dro på ferie.
Det ble altså ikke en krone på henne. Sluttlønnen er grunnlag for pensjonen.
– Taper over en halv årslønn
Tilbake fra ferie kontaktet hun flere instanser.
– Jeg snakket med Sykepleierforbundet, HR-avdelingen, KLP, Sykehuspartner. Jeg vet ikke hvem jeg ikke snakket med. Men det var ingenting å gjøre. Jeg kunne ikke endre min oppsigelsesdato.
De siste 16 årene har Storheil arbeidet på kirurgisk poliklinikk på Bærum sykehus.
– Jeg har jobbet offentlig hele tiden, som hjemmesykepleier, på sykehus og på Røde Kors-klinikken i Oslo, forteller hun.
I gjennomsnitt har hun jobbet 98,3 prosent stilling.
Hun har regnet ut at hun «taper» 1 154 kroner i måneden på den uheldige pensjonsdatoen. Hadde Storheil jobbet en dag lenger, ville hun ha fått nesten 14 000 kroner mer i pensjon.
– Lever jeg i 20 år til, vil det si 276 000 kroner brutto. Det er jo mer enn en halv årslønn.
Forventet levealder for norske kvinner er cirka 84 år.
– Ergerlig
– Det var litt kjedelig dette, men jeg skal ikke gå rundt og sure. Men det kan være fint for andre å vite om dette. Vi har jo ikke akkurat noen stor pensjon.
Hun får nå 26 734 kroner brutto. Det hjelper å være gift.
– Det er ikke synd på meg. Jeg hadde ikke sluttet å jobbe hvis jeg ikke hadde greid meg. Men jeg syns dette var ergerlig. Det må jo være veldig vanlig å bomme på pensjonsdatoen? Jeg hadde tatt ut all ferie. 30. juni var absolutt siste arbeidsdagen.
Storheil ser framover:
– Sånn er det blitt. Nå vil jeg ha en fin pensjonisttilværelse. Jeg har jobbet hele livet, men har alltid hatt lyst til å gjøre andre ting.
LES HVA TILLITSVALGT OG ARBEIDSGIVER SIER: – Stivbeint av arbeidsgiver
Venninnen valgte annerledes
Storheil er frisk og rask:
– Jeg blir spurt om jeg har dårlig samvittighet som slutter i arbeid. Det har jeg ikke. Jeg skranter ikke. Tvert imot. Jeg har lyst til å gjøre andre ting mens jeg har helsa. Reise mer, for eksempel.
Noen dager senere er Storheil på bytur i Oslo. På jernbanestasjonen venter venninnen Sigrun Elseth, som også er en 62-årig operasjonssykepleier.
Hun har valgt en annen løsning enn Storheil: fifty-fifty. I mars fylte Elseth 62 år. Fra 1. august ble hun halvt pensjonist, mens hun fortsatt jobber i halv stilling på Rikshospitalet.
– Det ville blitt for brå overgang å gå fra 100 prosent til null. Jeg har beholdt turnusen og jobber hver tredje helg. Jeg plukker vekk en del dagvakter. Så får jeg mer sammenhengende fri, sier Elseth.
– Hun er en drømmearbeidstaker! Det er jo ypperlig for arbeidsgiver at hun jobber så mye helg, skyter Storheil inn.
– Hvor lenge skal du jobbe?
– Alle spør om det. Men det vet jeg ikke, sier Elseth.
– Du gikk ikke glipp av lønnsoppgjøret i fjor, slik venninnen din gjorde?
– Nei, jeg husket faktisk at vi snakket om det i fjor, sier hun.
Regnestykket
Slik utregnes pensjonen Anne Storheil har i dag:
Pensjonsgrunnlaget (sluttlønn x gjennomsnittlig stillingsbrøk):
kr 494 321 x 98,33 prosent = kr 486 066
Pensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget: kr 320 804.
Det vil si at pensjonen hennes er 26 734 kroner i måneden før skatt.
Slik hadde pensjonen blitt om hun sluttet en dag senere:
Lønnsøkning: (kr 494 321 x 2,5 prosent) + kr 9 000 = kr 21 358
Ny lønn: kr 494 321 + kr 21 358 = kr 515 569
Pensjonsgrunnlaget: kr 515 569 x 98,33 prosent = kr 507 067
Pensjon (66 prosent): kr 334 664
Det vil si 27 888 kroner i måneden før skatt.
Tapt: kr 27 888 – kr 26734 = kr 1 154
Annes pensjonstips:
- Ta ansvar sjøl og søk råd.
- Undersøk din rettigheter i god tid.
LES OGSÅ:– Stivbeint av arbeidsgiver
0 Kommentarer