– Norske helseregistre holder ikke mål

Norge mangler gode helseregistre på viktige områder, ifølge den andre rapporten Riksrevisjonen la frem tirsdag.

Ikke bra nok

Rapporten viser at mange helseregistre ikke har god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper. Det viser en undersøkelse av 64 registre.

– Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Viktig kilde for beslutninger

Riksrevisoren peker på at helseregistrene er en sentral informasjonskilde for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten.

Det finnes i dag to typer helseregistre: medisinske kvalitetsregistre og lovbestemte helseregistre.

De medisinske kvalitetsregistrene skal dokumentere behandlingsresultater systematisk, og gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning.

De lovbestemte helseregistrene skal ivareta landsomfattende oppgaver som helseovervåkning, forebygging, beredskap, finansiering og styring av helsetjenesten.

Lite brukt

Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange av registrene har helsedata som er lite brukt. 11 av 64 registre leverte i perioden fra juni 2015 til juni 2016 verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser på andre måter enn i årsrapporter.

– Formålet med et helseregister må jo være at dataene skal formidles og brukes, sier Foss.

I tillegg er det store mangler eller usikkert om 26 av de 64 undersøkte registrene fanger opp alle sykdomstilfeller. I en tredel av registrene vurderes egne data ikke å være godt nok oppdatert, og i nær halvparten av de lovbestemte registrene anses dataene som ikke egnet for sammenlikninger over tid.

– Slike mangler gir lite pålitelig og oppdatert informasjon for vurdering av utviklingen i pasientbehandlingen og for styring av helsetjenesten, konstaterer Foss.

Mangler data om store sykdommer

Riksrevisoren viser også til at Helsedirektoratet selv anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsvurdering.

I tillegg mangler det helsedata på flere store sykdomsområder. Det gjelder blant annet muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser.

– Dette gjør det vanskelig å vurdere effekten av og å forbedre pasientbehandlingen, sier Foss.

Ikke prioritert oppgave

De regionale helseforetakene har ansvaret for å etablere, drifte og finansiere de nasjonale kvalitetsregistrene. Opprettelsen av nye nasjonale medisinske registre avhenger av lokalt initiativ og tilslutning fra alle de regionale helseforetakene.

– Verken de regionale helseforetakene eller departementet har prioritert og styrt etableringen av helseregistre godt nok. Det mangler en nasjonal plan som sikrer at helseregistre som dekker de store sykdomsområdene prioriteres, påpeker Foss i pressemeldingen.

Han påstår også i pressemeldingen at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har tatt i bruk virkemidler som er tilpasset mål og utfordringer for helseregistre.

 – Det mangler reell resultatstyring og oppfølging, og de regionale helseforetakene må samarbeide og få på plass felles system og løsninger for bedre kvalitet og bruk av helsedataene, sier Foss.