– Eldre utsatt for risikabel legemiddelbruk

I sitt doktorgradsarbeid har Gunhild Nyborg gjort en landsomfattende undersøkelse av reseptutskrivingen til hjemmeboende eldre. Hun har også undersøkt omfanget av potensielt uheldig legemiddelbruk hos sykehjemsbeboere i Vestfold fylke.

Nyborg disputerte 19. januar ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultetet i Oslo.

– Eldre kvinner spesielt utsatt

Hun har utarbeidet en liste over kriterier for potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem: NORGEP-NH-kriteriene.

En tredel av hjemmeboende eldre ble utsatt for risikabel medikamentbruk. For beboere i sykehjem var tallet 43 prosent. 

Tallene fra hjemmeboende eldre er fra 2008, og tallene fra sykehjem er fra 2012. Studien sier altså ikke hva som er dagens situasjon.

– En av tre eldre som bodde hjemme var utsatt for potensielt uheldig legemiddelbruk, og eldre kvinner var spesielt utsatt, sier hun.

– Bruken av psykotrope medisiner, det vil si legemidler som påvirker hjernens funksjon, var omfattende. I sykehjemsstudien fant vi at cirka 15 prosent av sykehjemsbeboerne brukte tre eller flere ulike psykotrope legemidler samtidig, og denne gruppen hadde økt risiko for fall i forløpet av en akutt infeksjon eller dehydreringsepisode, sier hun.

Laget liste over potensielt uheldige legemidler

I reseptundersøkelsen, som er fra 2008, var diazepam det potensielt uheldige medikamentet som var mest brukt.

8,9 prosent av hjemmeboende eldre over 70 år fikk forskrevet dette legemiddelet. Også andre typer benzodiazepiner og z-hypnotika var på listen: Nitrazepam kom på andreplass, 3,5 prosent av de hjemmeboende fikk forskrevet dette legemiddelet.

3,2 prosent av eldre hjemmeboende fikk Zopiclone i større døgndoser enn 7,5 milligram, og var det tredje mest foreskrevne medikamentet av de medikamentene som ble identifisert som potensielt uheldig.

Benzodiazepiner er sterkt vanedannende og har bivirkninger i form av tretthet, svimmelhet og økt falltendens hos eldre, sier Nyborg. 

– I tillegg vil benzodiazepiner fort akkumuleres i kroppen hos eldre, på grunn av fysiologiske forandringer som skjer i kroppen i alderdommen. For diazepam betyr dette at halveringstiden hos eldre kan bli så lang som opptil 100 timer. Da sier det seg selv at faren for akkumulering er stor, sier hun.

– Bør trappes ned så fort som mulig

– Benzodiazepiner har kun kortvarig symptomatisk effekt, og preparatene er vanedannende. Abstinensplager kan lett forveksles med de plagene som gjorde at man i utgangspunktet startet med medisinen. Benzodiazepiner bør kun brukes under oppfølging i korte perioder der man ikke kommer til mål på annet vis, og bør trappes ned og ut så fort som mulig.

– Hva konkret er sykepleiernes ansvar når det gjelder å begrense bruken av benzodiazepiner til eldre? 

– Både i hjemmesykepleien og i sykehjem har sykepleierne en viktig rolle i å formidle brukernes behov til legen som skal forskrive medikamenter. Sykepleiernes vurdering av behovet kan derfor få stor betydning for den avgjørelsen legen tar. Det er derfor viktig at både leger og sykepleiere er oppdatert med hensyn på bruk av legemidler til eldre.