En ny brekkstang

I vår vedtok forbundsstyret en forhandlingsstrategi som skulle innfri forventningene i det såkalte Sykepleierløftet, nemlig at sykepleiere med 10 års ansiennitet skulle få 500 000 kroner innen utgangen av 2019.

Strategien førte frem for sykepleiere ansatt på sykehusene, riktignok etter at NSF inngikk en avtale om arbeidstid med Spekter som forutsetter ganske mye fleksibilitet hos arbeidstakerne.

Grell kontrast

Sykepleiere på sykehusene fikk altså full klaff for kravet om en halv million i grunnlønn og har derfor all grunn til å være fornøyd med forhandlingsresultatet. Det står i grell kontrast til resultatet for sykepleiere ansatt i kommunene. Etter at KS og NSF hadde forhandlet ferdig, var det klart at forhåpningene brast om at også sykepleierne i denne sektoren skulle oppnå det samme som kollegene i helseforetakene.

NSF mente det ikke var mer å hente, men sykepleierne på grunnplanet var av en annen oppfatning: Både på sykepleien.no og i sosiale medier mente mange at det nå ble skapt et A-lag og et B-lag blant sykepleierne.

LES:  Er NSFs «løft» bare for Spekters sykepleiere?

LES:  Tafatte NSF svikter B-gjengen i KS

LES: Kommunehelsetjenesten overlever ikke av arbeidslyst alene

Brøt med sykepleierløftet

Skyteskive nummer én på sosiale medier var KS, en arbeidsgiver som etter sykepleiernes mening ikke tar sykepleiermangelen ordentlig inn over seg. Men snart vendte flere seg også mot NSF og deres forhandlingsstrategi: Hvordan kunne de gå god for et resultat som både brøt med kravene i det selverklærte sykepleierløftet, og som sementerte forskjellene mellom sykehus- og kommuneansatte sykepleiere?

De siste dagene ble kravet om at NSF skal avholde en uravstemning, stadig sterkere. Organisasjonen har ikke hatt en slik uravstemning siden 1994, men stormen som raste i sosiale medier, ble så sterk at forbundsstyret på onsdag vedtok at de skal spørre medlemmene om råd. I det samme vedtaket om at det skal avholdes uravstemning, heter det likevel at NSF anbefaler forhandlingsresultatet som ble oppnådd med KS.

Rabalder

Forbundsstyret i NSF hadde trolig ikke noe annet valg. Å gå mot en uravstemning og godkjenne kommuneoppgjøret uten tydelig ryggdekning fra medlemmene kunne fort bli oppfattet som om NSF-ledelsen nå godtar lønnsforskjellene mellom sykepleierne. Det kunne ha ført til rabalder i medlemsmassen.

Men forbundsledelsen kunne heller ikke la være å anbefale avtalen som nettopp ble inngått med KS. I så fall hadde forhandlerne gjort en dårlig jobb.

Kravet om uravstemning blant sterke aktører i NSF viser uansett at forhandlingsstrategien ikke har vært godt nok kjent og forankret blant fylkesledere og tillitsvalgte. Kommuneansatte sykepleiere har fått følelsen av at NSFs krav i forkant av oppgjøret var så moderate at de undergravde forventningene i sykepleierløftet. Med de kravene som NSF gikk inn i forhandlingene med, ville 500 000 kroners-målet uansett være uoppnåelig.

Selvkritikk

Det ligger en viss selvkritikk i forbundsstyrets vedtak om at de nå vil spørre medlemmene til råds. En uravstemning ville neppe vært nødvendig om medlemmene hadde hatt den samme forståelsen av forhandlingsresultatet som NSFs forbundsstyre, nemlig at det var det maksimale de kunne oppnå i forhandlingene med KS.

I sine diskusjoner vedgår Forbundsstyret at de ikke tror at nye forhandlinger vil kunne gi mer penger til medlemmene. Tvert imot: Sier medlemmene nei og det skal mekles på nytt, vil tidspunktet for den lønnsøkningen som de allerede er enige om, bare inntreffe senere. Medlemmene vil med andre ord miste to måneder med (litt) høyere lønn.

Kritikk mot NSF

NSF vil nå sende ut en informasjonspakke som skal myndiggjøre medlemmene til å si sin mening om avtalen med KS på basis av mest mulig upartisk informasjon. Utfallet kan både bli et ja eller et nei, eller det kan være så lav deltakelse i uravstemningen at forbundsstyret må avgjøre saken. Blir det nei, blir det ny mekling og eventuelt streik rett før sommerferien.

Uansett resultatet synes tre ting klart:

• Medlemmene har gitt NSF kritikk for ikke å kjempe godt nok for at «Sykepleierløftet» innen 2019 skal gi ALLE sykepleiere med 10 års ansiennitet 500 000 kroner i grunnlønn. Den kritikken kan NSF bare møte ved å jobbe hardere for å forankre sine krav blant tillitsvalgte og vanlige medlemmer.
   
• Flere i forbundsstyret i NSF vil få det tøft når de skal møte sine medlemmer lokalt. Noen anbefaler sterkt en lønnsavtale som mange medlemmer mener er for dårlig, mens flere i forbundsstyret som mener at forhandlingsresultatet er dårlig, nå anbefaler det samme resultatet i uravstemning.
   
• NSF-ledelsen må stormbrainstorme på hva et eventuelt nei-resultat skal brukes til. Det er lite sannsynlig at medlemmene vil få mer penger enn de allerede har oppnådd, derfor må et nei brukes politisk: som en brekkstang for å nå frem i senere krav. Hvordan dette skal gjøres, bør nå ha høyeste prioritet. Hvis ikke vil ikke en uravstemning gi kommuneansatte sykepleiere det resultatet de er ute etter.