– Det er tøffere i dag enn på 50-tallet

Åshild Fause har tidligere jobbet som sykepleier, og hun har skrevet bok om sykepleiernes historie i Norge. 

Hun forteller at sykepleiere har måttet slåss for bedre utdanning, med protester fra leger og sykehussjefer. Først på 1970-tallet ble sykepleie et yrke på lik linje med andre. 

Men like oppsiktsvekkende er det kanskje at sykepleiernes hverdag er like hektisk i dag som for et halvt århundre siden.

– Sykepleier og senere forbundsleder, Helga Dagsland, gjorde en undersøkelse på 1950-tallet ved to av landets sykehus. Hun hadde samme funn om sykepleierne den gang som undersøkelser viser i dag: at sykepleieren har altfor mange oppgaver, sier Fause, som er førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag på UiT Norges arktiske universitet.

Fause mener at arbeidsvilkårene for sykepleierne er enda tøffere i dag med færre sykehussenger, sykere pasienter og stort arbeidspress.

LES OGSÅ: Sykepleiernes egne beskrivelser av sin jobbhverdag (fra Sykepleiens undersøkelse)

Ikke som andre yrker

Hun mener sykepleie fortsatt ikke et yrke som andre.

– Mange ser på sykepleiere som altoppofrende, og som lite viktig når det kommer til lønn. Men hele helsevesenet hviler på sykepleiere. De har ansvaret for pasienten hele døgnet, hele året, sier Fause.

Hun forteller at sykepleiere ikke fikk vanlig lønn for arbeidet sitt før i 1956, men kost, losji og lommepenger. Det var ikke meningen at de skulle gifte seg og stifte familie.

I etterkrigstiden var sykepleiermangelen stor på grunn av at sykepleierne sluttet i utdanningen og yrket.

På 1960-tallet startet utdanningen av hjelpepleiere som skulle assistere sykepleiere, slik at sykepleiere kunne avgrense oppgavene sine. Men siden helsevesenet vokste, var det fortsatt ikke nok sykepleiere.

Fause mener sykepleiere alltid har nytt stor respekt for det arbeidet de gjør, men likevel blir tatt for gitt, og de får ikke mulighet til å hjelpe de syke slik de ønsker.

Les også: Mener sykepleierne oversvømmes av ansvar

Det er ifølge henne tre hovedtrekk som har påvirket arbeidsforholdene til sykepleiere gjennom historien: Sykepleierutdanningen, arbeidsvilkårene på sykehus og manglende diskusjon om hva sykepleie er.

Idealisme i bunnen

Sykepleiere alltid har måttet slåss for utdanning. 

– Det gjorde de i mellomkrigstida, og det gjør de i dag. Sykepleierne er så viktige for helsesektoren at de som har kontroll over sykepleiernes utdanning, også har styring med helsevesenet, sier Fause.

Begrunnelsen folk har til å velge sykepleierutdanningen er den samme i dag som for 50 år siden. Det ligger en idealistisk innstilling i bunnen som handler om å hjelpe andre, samt at de får jobb når de er ferdigutdannet.

– Pasientene er fortsatt syke, og det å gi kyndig hjelp gjennom sykdom krever kunnskap og en innstilling preget av idealisme og humanisme, sier Fause.

Hun syns det er synd at det ikke er flere mannlige sykepleiere da hun mener de passer godt inn i yrket. Samtidig påpeker hun hvordan sykepleierutdanningen har påvirket kjønnsdelingen i yrket.

Menn kunne ikke bli sykepleier før i 1948. Etter dette var det fortsatt få mannlige søkere. Utdanningen var organisert med internat med boplikt.

– I dag ville vi ikke tenkt at det var rart at menn og kvinner bor sammen i internat, men på den tiden var det utenkelig, sier Fause.

Dårlig utvikling av arbeidsvilkår på sykehus

Hun mener det har hatt stor innvirkning på sykepleiernes arbeidsforhold at sykepleielederne, som var opptatt av det sykepleiefaglige, forsvant for omtrent 15 år siden.

– Vilkårene for å utøve sykepleie har blitt dårligere etter at sykepleierledere med kunnskap om betydningen av pleie ble borte. Pleie kan ikke erstattes av forebygging og rehabilitering. Dersom lederen ikke løfter frem pleien, blir vår virksomhet usynlig.

Hun ser en stor forskjell mellom sykepleielederne før og nå.

– I dag er avdelingslederne mer opptatt av å holde budsjettet enn å stille faglige krav slik som sykepleieledere gjorde før. Før måtte sykepleierlederen være sykepleier, men i dag kan også andre yrkesgrupper, som ergoterapeuter og vernepleiere, være ledere.

Noe av det aller viktigste som påvirker sykepleieryrket og vilkårene på sykehus, er ifølge Fause hvordan de med makt over sykepleierutdanningen og helsevesenet ser på sykepleiere.

– Det ligger i vår fagtradisjon at sykepleie er vanskelig å avgrense. Sykepleieren er leder, portør, de vasker gulv, lager mat, steller pasienten og assisterer legene. Hele sykehuset drives av sykepleiere. De gjør mange ting for at pasienten skal ha det godt. Dette nyter arbeidsgivere godt av.

Hun viser til at sykehusdrift handler mer om kroner og øre nå.

– Styringssystemet fungerer slik at sykehuset tjener penger på noen pasienter, mens andre blir en utgift. Det bryter med tanken om at man jobber med syke mennesker, og det påvirker sykepleierne som står igjen med pasienten døgnet rundt.

– Før lå en pasient som hadde hatt blindtarmsoperasjon på sykehus i flere dager. I dag blir pasienten sendt hjem neste dag. Dette gjør at de pasientene som ligger på sykehuset, er mye sykere i dag enn de var på 1950-tallet, sier hun.

– Mange sykepleiere har ofte dårlig samvittighet til tross for at de står på gjennom hele vakta. Det viser at arbeidshverdagen til sykepleiere må organiseres bedre, mener Fause.

– Sykepleiere må ta selvkritikk

Fause mener at sykepleiere også må ta selvkritikk på hvordan arbeidsforholdene har blitt som de har.

– Vi har skyld i det selv. Vi har vært for opptatt av å være imøtekommende for andre sine krav.

– Sykepleiere er ikke ofre, men de kan fort fremstå slik. Men vi har tatt valg selv langs historien. For eksempel så laget vi ikke bråk da de tidligere sykepleielederne ble fjernet.

Fause mener at det viktigste vi kan gjøre, er å diskutere sykepleie og stille faglige krav.

– Når jeg tenker tilbake til da jeg jobbet som sykepleier på 1980- og 90-tallet, var vi mer kritiske til det som foregikk rundt oss enn studentene er i dag, sier hun.

Les også om Sykepleiens ferske undersøkelse, der 6 av 10 sykepleiere mener de daglig utfører oppgaver andre burde gjøre

Fause understreker sykepleiernes viktige rolle i helsevesenet.

– Det er sykepleierne som har vært grunnpilaren i helsevesenet. Et samfunn uten et godt helsevesen går til grunne. Det er viktig at folk kjenner til betydningen av sykepleiernes innsats.   

Konsekvensene av å fortsette på samme måte, med mange oppgaver til sykepleieren, tror Fause fører til at flere forlater yrket.

– Å oppleve å få så lite anerkjennelse for et så stort ansvar, må være utmattende i lengden.

– Jeg tror ikke du blir utbrent av å være engasjert, men du kan bli utbrent av å oppleve at du ikke strekker til i jobben, sier Åshild Fause.