Jordmor på toppen
Anette Steelman tenker ikke at hun er sykepleier i bunn, men heller jordmor på topp. – Identiteten som jordmor er mye sterkere enn identiteten jeg hadde som sykepleier, sier hun.
Plutselig dempes lyset i de milelange, men stille korridorene på føde/barsel på Sykehuset Østfold, Kalnes. Klokka har blitt 23, og Anette Steelman er en time inne i nattevakten sin.
Hun er jordmor på avdeling B, dit de som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging, kommer. Der går hun tredelt turnus og rullerer mellom observasjon, føde og barsel.
Mest jordmor, litt sekretær
I natt skal Steelman ha ansvaret for fire rom på barsel, men kan ved behov også måtte assistere som jordmor ved fødsler.
– Mange drømmer om å bli jordmor. Jeg var ikke en av dem. Men da jeg litt tilfeldig havnet på studiet, ble jeg fullstendig bitt av basillen, sier hun og forklarer:
– Der fikk jeg lære om det friske, om naturlige prosesser og det flotte ved å skape liv. Som sykepleier var det mest patologi og det syke det handlet om.
Steelman er 45 år og har vært jordmor siden 2004. Før det var hun sykepleier i sju år på ulike avdelinger på Ullevål i Oslo. Hun synes det er naturlig at jordmorutdanningen er en videreutdanning til sykepleien i stedet for en egen utdanning.
Hun klarer ikke å skille sykepleieren fra jordmor fordi det går så inn i hverandre.
– Jeg bruker grunnleggende sykepleie hele tiden og er avhengig av den kunnskapen for å kunne utføre jordmorfaget. Jeg føler meg som 80 prosent jordmor og 20 prosent sekretær. Vi bruker tre–fire dataprogrammer som ikke kommuniserer med hverandre, og det blir mye dobbeltføring. Mye av dette kunne en sekretær gjort, så hadde jeg fått mer tid til å være jordmor, sier hun.
Ser verden gjennom jordmorbriller
– Føler du deg som mer eller mindre sykepleier etter at du tok videreutdanningen?
– Mer jordmor! En jordmor sa at hun i stedet for å være sykepleier i bunn er jordmor på topp. Sånn føler jeg det også. Min identitet som jordmor er mye sterkere enn identiteten jeg hadde som sykepleier.
– Hvorfor det?
– Jo lenger man jobber i et felt, jo mer spesialisert blir man, og kanskje man med det får en sterkere identitet. Jordmoridentiteten har vokst frem gjennom mange år. Jeg har jo vært jordmor mye lenger enn jeg var sykepleier.
– Når er du mest jordmor?
– Når jeg tar imot barn, hjelper til med amming eller snakker med gravide om forventningene til fødselen og tiden etterpå. Men også utenfor jobben. Når jordmødre møtes på fritiden, snakker vi fag. Vi ser verden gjennom jordmorbriller.
Hun følger mye mer med på politiske debatter enn før. Slikt som angår jordmorfaget, som tredelt foreldrepermisjon eller styrking av jordmortjenesten i kommunene, fødselstallene som går ned, og stenging av fødestuer.
– Så engasjert var jeg ikke som sykepleier, men da var jeg jo også veldig ung, siden jeg startet utdanningen min som 19-åring. Og nå er jeg leder i Jordmorforbundet NSF i Østfold.
Hendene er viktigste verktøy
På barsel tar Steelman runden før natten og banker på rommene hun har ansvaret for. Hun kjenner på magene og sjekker hvordan det står til med både mor, barn og far. Snakker om fødselen. Spør hvordan det går med blødninger, ammingen og tilbyr løsninger. Noen får tilbud om smertestillende, noen må få blodtrykket eller blodsukkeret sjekket. De legger en plan for mating gjennom natta. Hun registrerer hvem som virker deprimerte og gir dem ekstra oppfølging.
– Sammen med god kommunikasjon er hendene mitt viktigste verktøy. Med dem tar jeg Leopolds håndgrep og kjenner blant annet om barnet ligger i sete- eller hodeleie. Fingrene mine anslår åpningen på mormunnen, lengden på livmorhalsen og fremgangen i fødsel. Jeg bruker også hendene til å kjenne på magene til dem som har født for å sjekke hvordan det står til med livmoren.
Isbind på DIY-metoden
En kvinne kommer ut i korridoren og ber om et isbind for å lindre smertene i underlivet. Hun forteller også at hun tror det var Steelman som tok imot hennes første barn for åtte år siden.
Sykehuset har ikke ferdige isbind, men Steelman tar det hun har til rådighet: En blå plasthanske, isbiter og en liten bleie. Hun fisker opp saksen hun går med i brystlommen og klipper et snitt i bleia, legger isbitene i hansken og hansken inn i snittet i bleia.
– Sånn, dette kan fungere som isbind, sier hun og spør om det er noen spørsmål før natten.
Det er det ikke.
– Og amming da?
– Jeg kjenner jeg kvier meg litt …
Steelman spriter hendene og ser nærmere på brystvortene til kvinnen. Hun gir henne råd om å prøve ulike stillinger, så sønnen får andre grep når han skal suge.
– Dette styrer du bra. Men bare si ifra, og dra i snora hvis det er noe!
0 Kommentarer