Vil ikke si hva sykepleierne bør stemme om lønnsoppgjøret

Forbundsstyret har vedtatt at resultatet i KS-oppgjøret skal gå til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Å bruke uravstemning, i lønnsoppgjør eller andre saker, er ikke noe NSF har tradisjon for å gjøre. I motsetning til for eksempel Utdanningsforbundet, som i likhet med NSF er tilsluttet Unio.

Se hva lederen i Utdanningsforbundet sier nede i saken.

Vil vise fordeler og ulemper med å si ja eller nei

Utdanningsforbundet anbefaler sine medlemmer å stemme ja.

– Men NSF vil ikke gjøre det samme?

– Vi vil legge ved et notat som beskriver fordeler og ulemper med både å godkjenne og avvise resultatet, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Nå blir det opp til medlemmene å si sitt – om de er enige eller uenige i forhandlingsresultatet. Jeg har tillit til at de er fullt ut i stand til å gjøre gode valg, ut fra fordelene og ulempene vi vil beskrive.

Forbundsstyret er nå i gang med å utforme disse beskrivelsene.

– Vi vil sende ut et notat om dette i løpet av denne uken, sier Larsen.

Larsen vil ikke si noe nå om innholdet, siden teksten ikke er ferdigstilt.

– Et elendig oppgjør

Både NSF og Utdanningsforbundet har Unio som hovedorganisasjon. Det er Unio som har forhandlet med KS, som er kommunenes hovedorganisasjon.

– Forhandlingsutvalget i Unio kommune, også representert ved NSF, sa ja til resultatet?

– Ja, men vi er alle enige om at det er et elendig oppgjør. Det er ingenting der som gjør det enklere å rekruttere eller beholde sykepleiere, sier NSF-lederen.

Les også:Enighet i KS: Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg

– Et tydelig ønske og behov for uravstemning

– Uravstemning er noe NSF ikke har hatt som en tradisjon, men også i 2018 ble KS-lønnsoppgjøret sendt ut til medlemmene. Er det en ny trend?

– Det må forbundsstyret vurdere hver gang. Denne gangen var det tydelig at det var et ønske og behov.

– Blant medlemmene?

– Blant medlemmene og oss i styret.

– Var forbundsstyret enstemmig om dette, eller var det uenighet?

– Det var ingen uenighet om at oppgjøret var dårlig, sier Larsen.

Saken om uravstemningen ble behandlet i et ekstraordinært forbundsstyremøte 25. september som en B-sak, altså i et lukket møte. Larsen svarer ikke på om vedtaket var enstemmig eller ikke.

– Dette er medlemsdemokrati i praksis

– En uravstemning kan også ses som en ansvarsfraskrivelse av et valgt forbundsstyre, som har myndighet til å ta avgjørelsen selv?

– For oss er en uravstemning å ta medlemmene på alvor. Det er et stort engasjement, og dette er medlemsdemokrati i praksis.

– Både forhandlerne i Unio kommune, Steffen Handal fra Utdanningsforbundet og Silje Naustvik fra NSF, har uttalt at det ikke er noe å hente på å gå i konflikt. Hva sier du til det?

– Arbeidsgiver og riksmekler har bekreftet at det er 1,7 prosent som gjelder, og at det er ingenting å hente så lenge vi forholder oss til deres tolkning av frontfaget.

(Forhandlingene i frontfaget i privat sektor legger føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor. red.anm.)

Les også:  Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleier­mangelen»

– Krevende å få et bedre resultat

– Betyr det at hvis nok medlemmer sier nei til resultatet i år, så er det mer en politisk markering enn en tro på å oppnå et bedre resultat?

– Resultatet for frontfaget vil gi sterke føringer også i meklingen og gjør det krevende å få et bedre resultat, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Kan stemme frem til 15. oktober

Fristen for NSF-medlemmene til å si sin mening om lønnsoppgjøret er 15. oktober klokken 16.

Uravstemningen starter onsdag 30. september.

Alle medlemmer i KS-området vil motta en sms om dette, opplyser NSF.

Resultatet av uravstemningen blir bindende for forbundsstyret hvis minst 50 prosent har stemt enten «ja» eller «nei», eller minst 67 prosent har deltatt i avstemningen.

Er ingen av disse kravene oppfylt, er uravstemningen rådgivende.

Dette ble partene enige om:

• Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
• Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
• Alle ledere i kapittel 4 får et generelt prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
• Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
• Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
• Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.

Utdanningsforbundet: – Vi anbefaler resultatet

Utdanningsforbundet er tydeligere enn NSF overfor sine medlemmer om hva de bør stemme:

– Ja, vi anbefaler resultatet for våre medlemmer, bekrefter Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Han er også forhandlingsleder for Unio kommune.

– Hva syns du om NSF som ikke vil si om de anbefaler resultatet?

– Det har jeg ingen kommentar til.

– Ja, vi er misfornøyde

Utdanningsforbundet har lang tradisjon med å sende forhandlingsresultatene til uravstemning og la medlemmene si sin mening.

– Det er opp til sentralstyret om det vil anbefale resultatet som hele forhandlingsutvalget i Unio kommune enstemmig anbefalte, sier Handal.

– Men tydeligere enn vanlig har du som forhandlingsleder uttalt misnøye med resultatet?

– Ja, vi er misfornøyde. Det skulle bare mangle. Landet er i en økonomisk situasjon som gjør det svært vanskelig å forhandle. Dersom jeg mente at det var mer å hente, ville jeg ikke anbefalt forhandlingsresultatet, sier Steffen Handal.

– Dette er en helhetsvurdering. Til tross for at medlemmene ikke får den uttellingen de burde, så mener vi likevel at dette resultatet må anbefales.

Han ber alle medlemmene sette seg godt inn i det som partene ble enige om.

– Så må de selv gjøre seg opp sin mening, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.