– Det hadde aldri falt meg inn at jeg skulle jobbe med barn
– Det var en egen verden, med et eget språk. Nyfødte har jo ingen ord, forteller Ellen Honne. Hun er en av sykepleierne som forteller hva de husker best fra praksistiden.
Hvem: Ellen Honne
Praksis: Trondheim, 2008
Jobber nå: Barneintensiven, Ullevål sykehus, Oslo
Det hadde aldri falt meg inn at jeg skulle jobbe med barn. Så kom jeg til min nest siste praksis: Nyfødt intensiv. Jeg ble truffet!
Det var en egen verden, med et eget språk. Nyfødte har jo ingen ord. Jeg måtte lære meg å kommunisere nonverbalt.
Jeg traff mitt første sykepleierforbilde i min praksisveileder Oddbjørg Kiplesund. Hun pleide å spørre meg: «Hvorfor gjør du det på den måten?» «Jeg har sett andre gjøre det», måtte jeg innrømme. Det er så lett å adoptere andres vaner, men Oddveig lærte meg å tenke kritisk. Reflektere, ikke kopiere.
Jeg skjønte at foreldre på nyfødtintensivavdelinger kommer til noe helt annet enn det de hadde sett for seg da de ventet barnet. I praksisen så jeg at nyfødtsykepleiere legger grunnlaget for det videre livet, ikke bare for pasienten, men for hele familien. Pårørende er aldri en belastning. Vi kan ikke luke ut den biten. Å veilede foreldre er en kunst, man er jo ikke verdensmester når man er i startgropa.
Jeg husker det første premature barnet jeg fulgte over tid. Jeg var nok haltende i pårørendeveiledningen i starten, men fikk rettet opp i det. Jeg får fortsatt julekort fra familien.
Noen syns nok det er mye pirkearbeid i nyfødtsykepleie, men kvaliteten ligger nettopp i detaljene. Senere har jeg videreutdannet meg nettopp til spesialsykepleier for nyfødte.
1 Kommentarer
Den beste primærkontakten vi hadde. :-)