Vi forventer at tilbudet innen psykisk helse styrkes
En 10-års plan for å styrke det psykiske helsefeltet ble nettopp vedtatt på Stortinget, men hvor forpliktende er den?
Stortingsmelding 23 – Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) ble behandlet og vedtatt i Stortinget på torsdag. Planen er noe av det viktigste for fagfeltet nasjonalt og er retningsgiver for det kommende tiåret.
Stortingsrepresentantene debatterte psykisk helse og utfordringer knyttet til tematikken i flere timer. Det virker som det er en bred enighet om behovet for en styrking. Løsningene og prioriteringene derimot, synes ganske forskjellig fra de ulike politiske fløyene.
Forventer at planlagte kutt stoppes og reverseres
Stortinget understreket igjen behovet for å umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern. Dette er et svært viktig signal fordi det tydelig viser at prioriteringen av psykisk helsevern er høyt på agendaen.
Nedbyggingen av døgnplasser skaper alvorlige problemer med økt ventetid og belastning for mennesker som er i behov av hjelp. Fagfolk må prioritere på tvers av egne faglige vurderinger, og pårørende blir satt i skvis. Vi forventer at de planlagte kuttene i døgnplasser både i Helse Nord, Helse Vest og tilsvarende prosesser stoppes og reverseres.
I tillegg til å stanse nedbyggingen av døgnplasser, bør opptrappingsplanen også adressere behovet for økte ressurser og bedre tilrettelegging for forebyggende arbeid. Forebygging er en essensiell del av arbeidet med psykisk helse, og det er viktig å fokusere på tidlig intervensjon og tilgjengelig støtte for å redusere risikoen for utvikling av psykiske lidelser. Ved å investere i forebyggende tiltak kan man også redusere behovet for mer omfattende behandling på sikt.
Medikamentfrie behandlingstilbud må sikres og styrkes
Overraskende nok nevner ikke planen de internasjonale forpliktelser som peker mot en mer personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert tilnærming til psykiske helsetjenester. Selv om dette fremmes av internasjonale sykepleieorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), FN, WHO og Europarådet og er i tråd med konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonshemninger (CRPD).
Perspektivet ble nevnt i Stortingsdebatten, men er ikke kommentert av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Kanskje vi klarer oss så bra her i Norge at vi ikke behøver å forholde oss til internasjonale føringer? Vi forventer at blant annet medikamentfrie behandlingstilbud sikres og styrkes i fremtiden, det vil være i tråd med de nevnte internasjonale føringene.
Videre er det bekymringsverdig at regjeringspartiene (Ap og SP med SV som støttespiller) ikke ønsket å spesifisere behovet for «master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet» i opptrappingsplanen. Selv om det er sittende regjering gjennom kunnskapsdepartementet som har fastsatt forskriften i mars 2022. Vi har etterspurt en tydelig prioritering av denne fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, men det har ikke skjedd.
Mangel på klar prioritering skaper usikkerhet
Mangel på klar prioritering skaper usikkerhet rundt denne utdanningen, spesielt når det gjelder finansiering og spesialistgodkjenning. Kartlegginger indikerer også begrensede planer om å tilby denne utdanningen ved flere universiteter og høyskoler. Å sikre denne spesialistkompetansen i sykepleie er ikke bare nødvendig for bedre helse og lengre liv for de med psykiske lidelser, men det er også en avgjørende faktor for å bekjempe sosial ulikhet i helse.
Kompetansen skal bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer, i tillegg bidra til bedre kvalitet på tjenester. Spesialsykepleiere skal bidra til å gi adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter samt gi avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager relatert til psykisk helse, rus og avhengighet.
Et av de sterkeste midlene for å motvirke sosial ulikhet i helse er å tilgjengeliggjøre denne kompetansen for befolkningen i hele vårt langstrakte land. Det vil være både samfunnsøkonomisk og bærekraftig. Vi forventer tydelige satsinger på denne spesialistkompetansen.
Regjeringen må ta ansvar
Vi har etterspurt en sidestilling av fysisk og psykisk helse gjennom en årrekke. Det krever også en prioritering fra øverste politiske hold og helt ut til mennesker som strever psykisk og deres nære. Denne sidestillingen lar altså vente på seg selv om det er stor enighet om at feltet må prioriteres.
Psykisk helse, rus og avhengighet er områder som krever spesialisert kunnskap og kompetanse, og det er derfor viktig å sikre at det finnes gode helsetjenester og tilstrekkelig med spesialsykepleiere som kan møte behovene og utfordringene i disse feltene. Ved å ikke spesifisere behovet, risikerer vi å undergrave betydningen av en høy standard for faglig kompetanse og pasientomsorg for mennesker med psykiske lidelser og deres nære. Vi forventer en sidestilling av fysisk og psykisk helse.
Det er viktig at regjeringen lytter til den brede politiske enigheten og signalene om at store grep på tas. Regjeringen må ta ansvar for å sikre tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å møte behovene innen psykisk helsetjenester. Ved å satse på forebygging, koordinerte behandlingsløp og kompetent personale kan vi oppnå bedre resultater og gi nødvendig hjelp og støtte til de som trenger det mest. Vi forventer prioriteringen. Om ikke blir Opptrappingsplanen for psykisk helse bare ord på papiret.
1 Kommentarer
Maarit Mantila hanssen
,Savner i denne artikkelen mangelen på spesialutdanning i alder-spesifikk psykisk helse, barn og unge, voksen, eldre og disse med ulike fysiske og psykiske funksjonshemninger.