Er det på tide at sykepleiere får slippe til med koloskopet?

Kapasiteten er sprengt, og pasienter står i lange ventelister for å få en koloskopiundersøkelse. Ser man på ventetiden for nyhenviste pasienter, virker den kanskje ikke avskrekkende. Men hvis man ser på ventelistene med pasienter som allerede er i systemet med kronisk sykdom eller andre tilstander som må kontrolleres, er saken en annen. 

Ifølge Helsenorge er den lengste ventetiden for koloskopi i Norge nå på opptil 30 uker for nyhenviste pasienter. Den lange ventetiden er bekymringsverdig. Pasienter som venter på en polyppkontroll, kan ha utviklet kreft før de blir innkalt til undersøkelse, og pasienter med inflammatorisk tarmsykdom som trenger koloskopi både for vurdering av behandling og annen terapi, kan risikere å måtte vente i mange uker. Disse pasientene blir nedprioritert fordi de ikke synes andre steder enn internt, og de genererer ikke fristbrudd. 

En annen årsak til at ventelistene blir lengre, er at man kan gjøre mer terapi endoskopisk. Terapi som er viktig å gjøre fordi det kan spare pasientene for kirurgiske inngrep, men som krever mye tid og ressurser. 

I tillegg til nevnte årsaker til voksende ventelister er Tarmscreeningprogrammet startet i Norge. Man antar at antallet koloskopi i screeningprogrammet vil mer enn doble seg i løpet av de neste fire årene. 

Erfaring med at oppgaveglidning gir flere fordeler

I land som Danmark, Sverige, England og Nederland har sykepleiere utført koloskopi i en årrekke. På Bærum sykehus startet med å lære opp to sykepleiere til å utføre koloskopi i 2022. De har vært på kurs i Danmark og tatt eksamen der. Deretter har de trent jevnlig på en simuleringsdokke før de har fått utføre koloskopi på pasienter med veileder til stede under de første 100 undersøkelsene. 

Resultatene fra Bærum sykehus viser at sykepleierne har like god cøkumintubasjon og polyppdeteksjon som en lege, og også like god pasienttilfredshet. Sykepleieren benytter også kvalitetsregisteret «Gastronet», som er med på å sikre at de opprettholder en god kvalitet. 

Som flere andre opplever vi at sykepleiere ønsker spesialisering eller søker seg til andre jobber utenfor helsevesenet. Vi tror at å tilby sykepleiere denne oppgaven ved gastrolab kan føre til at sykepleiere blir lengre i jobben. Det kan i tillegg føre til større rekruttering til gastrolab fordi sykepleiere med interesse for gastrofaget anser dette som spennende og lærerikt. 

En sykepleier ved gastrolab gjør i dag mange oppgaver som kan delegeres bort til andre yrkesgrupper: håndtering og vasking av skop, klargjøring av pasienter før og etter skopi, rengjøring av senger, rydding, vasking og påfylling av varer, fjerning av veneflon, tilby mat og drikke og så videre. Ved avlastning av disse oppgavene vil en sykepleier få mer tid til spesialiserte oppgaver.

I vårt miljø har vi god erfaring med tidligere oppgaveglidninger fra det som kun var legens oppgave. Mange sykehus har sykepleiere som er involvert i behandlingen av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom og leversykdommer, og flere sykepleiere har i dag egne konsultasjoner og tar beslutninger i oppfølgingen av pasienten. 

Det er en viktig diskusjon

Det er selvfølgelig flere diskusjoner som må tas i fagmiljøet omkring dette temaet, men vi tror det er viktig å komme i gang med denne diskusjonen nå.

Vi mener at noe av det viktigste vil være å få på plass en god utdanning i Norge for sykepleiere som skal utføre koloskopi, for å sikre god og riktig opplæring. Sykehus som i dag på eget initiativ ønsker sykepleiere som utfører koloskopi, har ingen andre muligheter enn å sende sine sykepleiere til utlandet, hvor vi ikke har god nok kontroll på kvaliteten av opplæringen. 

Det er etablert en endoskopiskole i Norge som holder endoskopikurs. Endoskopiskolen er startet og finansiert av Kreftregisteret for å øke kompetansen og teknikken rundt koloskopi i Norge før tarmscreeningen ble igangsatt. De har blant annet teambaserte kurs for sykepleiere og leger om polypphåndtering i tillegg til et kurs for leger som skal instruere andre i å utføre koloskopi. Et alternativ kunne vært at sykepleiere får en større plass i denne allerede veletablerte kursporteføljen. 

En annen viktig diskusjon er hvilke pasienter sykepleiere kan utføre koloskopi på. 

Det vil alltid være diskusjoner rundt lønn når en yrkesgruppe tar på seg flere oppgaver og mer ansvar. Det er likevel viktig og riktig at sykepleiere som tar på seg dette ansvaret etter gjennomført opplæring, sikres med en lønnsavtale som er akseptabel i tråd med kompetansehevingen.

Vi hevder ikke at dette er løsningen på utfordringene rundt lange ventelister for hele landet eller alle sykehus. Norge er et langstrakt land med sykehus av varierende størrelse med ulike behov og utgangspunkt. Likevel viser tall at det er mange sykehus som lenge har slitt med å dekke behovet for koloskopi, og som kommer til å slite enda mer i årene som kommer. 

Vi heier på helsepersonell og sykehus som tenker nytt rundt hvordan vi skal håndtere økende antall koloskopi samtidig som vi skal ta vare på de pasientene vi allerede har.