30 til 60 prosent av dagens hanskebruk i helsetjenesten er unødvendig

Prosjektet «Plastsmart sykehus» engasjerer. Nå skal fire avdelinger ved OUS ta grep: Urologen på Aker sykehus, sammen med akuttmottaket, generell intensiv og post operativ avdeling på Ullevål skal redusere hanskebruken med 30 prosent. (Les faktaboks om prosjektet nederst i saken)

– Vi tar utgangspunkt i målinger gjort i andre prosjekter som viser at mellom 30 og 60 prosent av dagens hanskebruk er unødvendig, sier prosjektleder og seniorrådgiver i rådgivningsfirmaet Mepex, Hildegunn Bull Iversen.

Fra ord til handling

 Å endre atferd er noe Iversen er klar over at kan være vanskelig.

– Vi kan ikke løse dagens utfordringer med samme tankesett som skapte dem, sier hun, og tilegner sitatet professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brian.

– Det er lett å gjøre ting slik vi alltid har gjort det. For å få til små og store endringer kreves en dypere motivasjon fundert i hva som virkelig betyr noe for oss som mennesker. Og inspirasjon slik at vi ser hva som er mulig, legger Iversen til.

I fjor gjennomførte Mepex et prosjekt «plastsmart sykehus» i samarbeid med OUS. Prosjektet endte opp i en rapport som viser hvor mye avfall norske sykehus produserer, og hvor mye som kan reduseres eller muligens kuttes gjennom forskjellige tiltak. 

– Under prosjektet og i etterkant, møtte jeg mange fagfolk på Ullevål og ved andre sykehus som har et sterkt engasjement for klima og miljø. Mange var utålmodige og ville gjøre noe, sier hun.

Ett av produktene sykehusene bruker aller mest av, er engangshansker. Dermed ble et naturlig neste skritt et prosjekt for å redusere bruken.

160 tonn engangshansker

Iversen forteller at OUS alene bruker rundt 160 tonn med engangshansker per år.

– Det er beregnet at helsetjenesten samlet bruker om lag 300 millioner hansker i året. Klarer vi å redusere hanskebruken med 30 prosent, betyr det 490 tonn mindre plast til forbrenning. Å få ned overforbruket av engangshansker er et godt klimatiltak, som samtidig kan gi bedre smittevern og økonomi, sier hun. 

Alle de fire avdelingene som deltar i prosjektet, har telt hvor mange hansker de bruker per uke. Her er oversikten:

• Urologen på Aker: 5000 enkelthansker
• Post Operativ: 5700 enkelthansker
• Generell intensiv: 13 500 enkelthansker
• Akuttmottaket: 10 500 enkelthansker

(NB! Urologen på Aker og Post Operativ har gjennomført en telling av antall bokser. De to andre har beregnet et forbruk per uke basert på årlig innkjøpstall)

Sparer både miljø, penger og bedrer håndhygienen

Selv om Iversen gikk inn i prosjektet med miljøbrillene på, har hun plukket opp mye kunnskap på veien som viser at å redusere hanskebruk også kan gi andre gevinster.

– Blant annet at overforbruk og feil bruk av hansker faktisk gir dårligere smittevern. Det er mange situasjoner hvor hansker er unødvendig. Flere studier viser at hansker i mange situasjoner reduserer god håndhygiene og øker smitterisikoen. Ofte er det best å vaske hendene. Dette er grundig faglig begrunnet og noe som FHI selv har fokus på, sier hun. 

– Hva er grunnen til overforbruket?

– Det er flere ting. Etter pandemien og økt smittetrykk vil mange bruke hansker for å beskytte seg. Selv om denne frykten ofte er mer følelsesstyrt enn reell, er hansker også etter pandemien blitt mer tilgjengelig, og man har vent seg til det. Engangshansker er lett tilgjengelig på omtrent alle pasientrom, sier hun. Samtidig vet vi at hansker i mange tilfeller er nødvendig for å gi god beskyttelse i ulike situasjoner. Det er den unødvendige bruken vi vil til livs, presiserer Iversen.

Herfra til månen

For at tall og omfang av bruken skal bli lettere å få gode bilder på. Har Sykepleien utfordret Hildegunn Bull Iversen til å komme med noen «fun facts».

– Jeg har en «fun fact» fra presentasjonen professor Mahmood Bhutta holdt på spesialisthelsetjenestens konferanse for samfunnsansvar: De regnet ut at forbruket i England før pandemien var på 1,7 milliarder hansker og ville strekke seg nesten helt til månen. 

Hvis vi gjør en tilsvarende utregning for det norske hanskebruket på 300 millioner med utgangspunkt i de vanlige hanskene som måler 24 centimeter, så tilsvarer det 72 000 kilometer.

– Rundt jordkloden er det 40 075 kilometer. Så det vil si godt over 1,8 ganger rundt jordkloden, forteller Iversen.

«Big business»

Iversen legger ikke skjul på at ett av problemene med å få til endringer, er at noen tjener enormt mye penger på å selge og produsere engangsutstyr.

– Men, flere studier som er gjennomført viser at det ofte er både billigere og mer klimavennlig å gå fra engangsutstyr til flergangs, sier hun og viser blant annet til Danmark og England.

Hun legger til at selv om alle de nordiske landene har gjort en god innsats i å legge press på produsenter om å produsere mer klimavennlig utstyr, har Danmark kommet lengst når det gjelder å bytte ut engangsutstyr med flergangsutstyr.

– Det er mye vi kan gjøre for bidra til å redusere avfall. Det aller beste – og ofte enkleste – er å kutte ut overforbruk slik vi gjør med dette hanskeprosjektet, sier Iversen.

– Vi kan ikke være dårligere enn England

Nå er prosjektet om å redusere hanskebruken ved fire avdelinger i full gang. Til høsten skal avdelingene gjøre opp status.

– Da blir det ny telling av hansker, sier hun.

– Kommer dere til å klare det å redusere hanskebruken med 30 prosent allerede i høst?

– Jeg håper det, sier Iversen, men trolig er dette noe som vil ta litt tid. Jeg er veldig spent på målingene i høst, sier Iversen.

Hun minner om at de i England har klart dette gjennom prosjektet «Gloves are off». Dette prosjektet har pågått i lengre tid.

– Vi kan ikke være dårligere enn det, legger hun til.

Inspirert?

Dersom du er nysgjerrig på mer kunnskap og informasjon om miljøprosjekter i helsetjenesten har Iversen noen lenker til artikler og rapporten som hun anbefaler å lese:

1. Intervju med Mahmood Bhutta om rapporten Green Surgery. Han er en stor inspirasjonskilde og ikke minst en tungtveiende fagressurs som leder an for en bærekraftig helsetjeneste. Hans engasjement begynte da han opplevde hvordan kirurgisk utstyr blir laget i Pakistan, med barnearbeid og svært dårlige forhold. Han avdekket også elendige arbeidsforhold og nærmest slaveliknende kontrakter for migrantarbeidere i gigantfabrikker i Malaysia. I intervjuet refererer han også til Norges rolle for å bedre disse arbeidsvilkårene blant annet igjennom Sykehusinnkjøp. 
2. Bæredyktige hospitaler i Danmark har satt i gang mange prosjekter med gode resultater: 

• Reduksjon av engangskopper.
• Fjerne unødvendig utstyr fra prosedyrepakker.
• Fødeavdeling bytter ut engangsutstyr med flergangs.
• Test av flergangs varmejakke.

Viktig kunnskap

Ifølge Iversen er OUS også i gang med et prosjekt sammen med Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) hvor de beregner klimaeffekt av å bytte ut engangs varmejakker med en flergangs varmejakke. 

– Slike prosjekter er viktige for å dokumentere hvorfor man skal gjøre endringer, og jeg er kjempeglad for at OUS jobber med å få frem mer kunnskap, sier Iversen.