fbpx Hjalp det å streike? Rikslønnsnemnda kommer med svaret i november Hopp til hovedinnhold

Hjalp det å streike? Rikslønnsnemnda kommer med svaret i november

Streik

Regjeringen tvang både Unio og Akademikerne til å stanse streiken. Nå forventer NSF-lederen medhold hos Rikslønnsnemnda. 

I mai og juni streiket sykepleiere og andre yrkesgrupper i staten. Unio-streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd 5. juni.

Akademikernes streik ble stoppet to dager tidligere.

Dermed er det Rikslønnsnemnda som har makten til å bestemme det endelige resultatet i tariffoppgjøret.

Datoen er satt

Nå er datoen for behandlingen i nemnda satt til 7. november. Altså fem måneder etter at de streikende gikk tilbake til sitt arbeid. 

Politi og forskere er blant de største gruppene i Unio stat.

Den største gruppen av statsansatte sykepleiere jobber på høyskoler og universiteter.

– Vanvittig maktmisbruk

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, har uttalt seg kritisk om det hun kaller politiseringen i årets statlige tariffoppgjør.

Da meklingen ikke førte frem og streiken var et faktum, viste hun til to hovedgrunner:

– Den ene er at lønnsnivået er altfor lavt for å kunne rekruttere og beholde personell som utdanner sykepleiere, sa hun til Sykepleien 24. mai.

Og videre:

– En annen grunn er det som er et vanvittig maktmisbruk av staten som arbeidsgiver, med sterk innblanding og føringer fra regjeringen.

Det hun reagerte på var at staten som arbeidsgiver ville gå tilbake til en felles tariffavtale for Unio, Akademikerne, LO og YS.

Her kan du lese hva saken dreier seg om: 

Fakta
Om avtalen og hvorfor det ble streik:
  • Tidligere hadde Unio, Akademikerne, LO og YS en felles tariffavtale i staten.
  • I 2016 forhandlet Akademikerne frem en egen avtale. De ville ha mer lokal lønnsdannelse for sine medlemmer, som blant annet er leger, jurister, siviløkonomer, samfunnsvitere og psykologer. Høyre-regjeringen støttet dette.
  • I 2022 inngikk Unio en tilsvarende avtale som Akademikerne hadde.
  • Under tarifforhandlingene i 2024 ønsket LO, YS og motparten (staten) å gå tilbake til å ha én felles tariffavtale for alle de fire hovedorganisasjonene. Det ville ikke Unio og Akademikerne. Derfor ble det streik.

Forventer at avtalen videreføres

– Hvilke forventninger har du nå til Rikslønnsnemnda?

– NSF forventer at den avtalestrukturen som er avtalt mellom de respektive partene, videreføres, skriver NSF-lederen i en sms til Sykepleien.

Lill Sverresdatter Larsen utdyper hvorfor det er viktig at avtalen bør bestå:

– For å sikre lønnsnivå og lønnsutvikling for ansatte med høyere utdanning i Staten.

LO: – Viktig å ivareta alle

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har tidligere forsvart hvorfor også LO ønsker å gå tilbake til én felles avtale:

– Det store flertallet av LOs medlemmer i staten er langtidsutdannet, men vi har alt fra professorer til renholdere som medlemmer. For oss er det derfor viktig å ivareta alle – og ikke bare noen enkeltgrupper.

Forhandlingsleder: – Jeg har troen på at det skal gå vår vei

Rikslønnsnemnda skal altså behandle statsoppgjøret for både Unio og Akademikerne den 7. november. Det er Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, som er forhandlingsleder i Unio stat.

Lind er optimistisk:

– Jeg har troen på at det skal gå vår vei, sier hun på Unios nettside.

Guro Elisabeth Lind begrunner det med at nemnda er konservativ, og at den derfor nødig vil gjøre større endringer i tariffstrukturen.

Hun tror derfor ordningen med to avtaler kan bli stående.

– Staten vil gå tilbake til én hovedtariffavtale slik det var så langt tilbake som i 2016. Det er en radikal endring som er så politisk betent og prinsipiell at jeg ikke tror nemnda vil røre ved det, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse