– Hvis jeg var Vestre for en dag, ville jeg prioritert dette
NSFs faggruppeleder for psykisk helse og rus ville valgt annerledes enn regjeringen i forslaget til neste års statsbudsjett.
Espen Gade Rolland, leder for faggruppen psykisk helse og rus i Norsk Sykepleierforbund (NSF), etterlyser tydeligere satsinger på barn og unge innen rus og psykisk helse i forslaget til neste års statsbudsjett. Han fant få tiltak rettet mot forebygging.
Vil prioritere lavterskeltilbud
Sykepleien spurte ham hva han ville gjort om han satt i ministerens stol i dag.
– Hvis jeg var Vestre for en dag, ville jeg prioritert dette, sier Rolland og følger opp:
– Lavterskeltilbudet i kommunene.
Regjeringen foreslår at kommunene skal få 150 millioner kroner for å utvikle lavterskeltilbud innen psykisk helse neste år.
– 150 millioner er ikke mye når det fordeles ut, mener Rolland.
Han sier det er et godt signal med mer penger, men mener man vanskelig kan forvente at kommunene prioriterer psykisk helse og rus når tjenesten ikke er lovfestet.
Fortsatt kutt og omstilling
Rolland forteller at det kuttes i tjenester knyttet til psykisk helse og rus (PHR) i store deler av landet.
– Distriktspsykiatrisk sentre (DPS) foreslås nedlagt, omstilt eller sentralisert i blant annet Trøndelag, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark og i Vestre Viken, sier han.
Medlemmene hans rapporterer om veldig trange tider i tjenesten.
– Mange sykepleiere får blant annet ikke fri og midler til å oppdatere egen kompetanse, samtidig som vi vet at daglig oppdatering, vedlikehold av kompetanse og utvikling er noe av det viktigste redskapet innen fagområdet.
Mener rusreform trekker ut
Rolland er ikke overrasket over satsingen på avklaringsteam, som en del av regjeringens såkalte ventetidsløfte, men han forutsetter at det er tverrfaglige team med god kompetanse på lokale forhold, som kan samarbeide med kommunehelsetjenesten.
– Hvis ikke vil ikke dette grepet få ned ventetiden, tror han.
Om Rolland var helse- og omsorgsminister, ville han også satt fart på forebygging og den varslede behandlingsreformen på rusfeltet.
– Denne har vi ventet på i altfor lang tid, sier han.
Likevel er han glad for signalene om at reformen skal ha et tydelig rettighetsperspektiv og en tydelig helseprofil, som tar inn over seg at personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen og opplever stigmatisering og diskriminering.
Glad for støtte til ABC-kampanje
Faggruppelederen finner flere positive saker i årets budsjett, blant annet satsingen på ABCs nasjonale kampanje for mental sunnhet.
– Dette er en «fem om dagen-kampanje» som folkehelsekampanje, sier han med referanse til anbefalingen om å spise fem porsjoner frukt, bær eller grønnsaker om dagen.
ABC-kampanjen har vært prøvd ut i Trøndelag. Nå foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner til en nasjonal satsing.
Etterlyser handlingsplan mot overdoser
Han er positiv til at regjeringen foreslår å bruke 100 millioner kroner på sikkerhetshjem. Det vil være en videreføring av økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett 2024.
Rolland sier ordningen blir styrket på grunn av en økning i antallet som dømmes til psykisk helsevern. Men hvordan sikkerhetshjem skal innrettes, virker noe uforløst, mener han.
Videre er det spesielt to felt Rolland gjerne skulle gitt mer penger til nå:
- behandlingssentre for mødre med fødselsdepresjoner
- en handlingsplan mot overdoser
Helsedirektoratet fikk tidligere i år i oppdrag å ferdigstille handlingsplanen, men mangler penger, forklarer Rolland.
Torsdag 10. oktober er FNs dag for psykisk helse.
0 Kommentarer