Hjelpe her eller i Syria?

Debatten i Norge er høyaktuell: Den humanitære krisen i Syria kalles den største siden den annen verdenskrig. Men skal flyktningene hjelpes her eller der? Skal Norge ta imot 10 000 kvoteflyktninger utpekt av FN, eller gi bistand i nærområdene?

– Vi må gjøre begge deler, sier sykepleier John Eivind Jensen, som er landansvarlig for Syria i Norwac (Norwegian Aid Comittee).

Jensen er også med i flyktningleiren Inmaa, der sykepleieren Amal forteller sin historie. 

– Støtt helsetjenesten i Syria

Norwac er den norske organisasjonen som har fått mest midler fra Utenriksdepartementet (UD) for å drive humanitært helsearbeid i Syria.

I perioden 2011 til 2014 mottok Norwac 45 millioner kroner fra UD.

– Det aller beste er å støtte helsetjenesten inne i Syria, sier Jensen.

Det er tre grunner til det, mener han:

• Det er et stort humanitært behov.
• Det er viktig å opprettholde strukturen i helsesektoren, så ikke alt er lagt øde den dagen det blir fred.
• Det vil virke stabiliserende å støtte helsearbeiderne med lønn, slik at befolkningen blir i området så de unngår å flykte internt eller til nabolandene.

– Hvis helsevesenet og skoletjenesten bryter sammen, så flykter de, påpeker Jensen.

Lønner syriske helsearbeidere

– Nå er det for farlig for dere å reise inn i Syria. Hvordan kan dere støtte dem da?

– Vi har mange kontakter i Syria. Nå får seks-sju hundre helsearbeidere støtte til lønn. De fleste av dem jobber på sykehus, klinikker og feltsykehus.

– Hva kan dere gjøre i nærområdene, altså Libanon?

– Vår vurdering er at de fleste pasienter kan behandles i det libanesiske helsevesenet. Der er de fleksible og dyktige, men de må finansieres.

Kan hjelpe nyrepasienter

Han trekker fram en gruppe pasienter som nå er viktig å hjelpe: Dialysepasienter.

– Flere sykehus her kan gjøre det.

Han har sammenliknet prisene for slik behandling:

– Her i Libanon vil det koste langt under 1 000 kroner per behandling. På Oslo universitetssykehus koster det 4 000 kroner for en dagbehandling.

Ved å støtte helsetjenesten lokalt vil utbyttet bli mye større fordi man kan behandle mange flere for de samme pengene. Institusjonene fins der, kompetansen fins der. Det vil dessuten avhjelpe den kritiske situasjonen i Libanon, påpeker Jensen.

Libanon har tatt byrden

Libanon, som er på størrelse med Rogaland fylke og har et innbyggertall på drøyt 4 millioner, har nå 1,2 millioner registrerte flyktninger fra Syria. I tillegg kommer flere hundre tusen uregistrerte.

Libanon, som Jordan, har åpnet grensene sine som få andre, ikke minst som takk for hjelpen da landet selv var i krig. Da søkte mange libanesere til Syria for å få beskyttelse.

Nå er krisen stor i Libanon, økonomien presses: Prisene stiger, syrere tilbyr seg billig på arbeidsmarkedet, libaneserne blir arbeidsløse, ressurser som vann, boliger og helsetjenester blir knappe.

Dermed settes folkets gjestfrihet på prøve.

– Ikke send feltsykehus

– Bør Norge ta imot 10 000 flyktninger fra Syria?

– Norge må gi beskyttelse til de som trenger det, det er det ingen tvil om. Om det er 500 eller 20 000, tar jeg ikke stilling til. Det er også behov for betydelig assistanse til utdanning og helse lokalt. Men poenget er å hjelpe via de etablerte strukturene. Send ikke feltsykehus eller brakker, men bruk fasilitetene som finnes, enten det er i Libanon, Jordan eller Tyrkia, sier Jensen.

– Gi lærere, sykepleiere og leger lønn. Så kan de gjøre et skippertak, på samme måten som vi gjør en ekstra innsats hjemme når det trengs.

John Eivind Jensen har troen på balanse.

– Vi må gjøre begge deler, ta hjertelig imot de som har beskyttelsesbehov – og avhjelpe den humanitære nøden lokalt, sier Jensen, som nå er tilbake i Norge.