fbpx Omringet av smitte Hopp til hovedinnhold

Omringet av smitte

Illustrasjon viser en compterfremstilt abstrakt sykdomsfremkallende mikroorganisme.

Hva skal du beskytte deg med, hva er ditt skjold? Rene hender er en god begynnelse.

Der det er mennesker, er det smittestoffer. Og der det er syke mennesker, er det enda mer smitte. Likevel har sykepleiere ingen grunn til å få panikk, beroliger seniorrådgiver Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet.

– Så lenge dere følger basale smittevernrutiner.

Så enkelt og så vanskelig

Vaske hender. Det høres kanskje banalt ut. Men i en verden som stadig får flere resistente bakterier, er forsvarsverket mye av det samme som da Ignaz Semmelweis oppdaget at legene som gikk rett fra dissekering av lik til barnefødsler, brakte med seg noe som i verste fall førte til barselfeber og død. Semmelweis kalte det likstoff. Nå vet vi at det var bakterier. Men mekanismen er den samme: Urene hender overfører smitte. Enten streptokokker fra lik til fødende kvinners slimhinner på Semmelweis' tid, eller MRSA fra et sår i moderne tid som havner … hvem vet hvor, om ikke hendene blir vasket?

Skal beskytte begge

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten har to formål: De skal beskytte helsepersonell mot smitte, og de skal forebygge smitte til og mellom pasienter.

– Det er mekanismene man må forstå, sier Nina Kristine Sorknes.

– At hvis du utfører sykepleie på en måte som forebygger smitte til og mellom pasienter, så forebygger du også smitte til deg selv.

En medisinsk prosedyre

Håndhygiene regnes som et av de viktigste tiltakene for å forebygge smitte i helsetjenesten.

– Håndhygiene er en medisinsk prosedyre på lik linje med for eksempel å legge inn perifert venekateter, påpeker Nina Kristine Sorknes.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en egen veileder for håndhygiene, men kortversjonen er:

  • Ha korte negler (mindre enn to millimeter ut fra fingertuppene), ingen kunstige negler, ingen ringer, armbånd eller armbåndsur.
  • Utfør håndhygiene før rene prosedyrer og etter urene.
  • Bruk hansker når du er i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, hud som ikke er hel og forurensete gjenstander, utstyr og overflater.
  • Bruk også hansker når du har sår eller eksem på hendene. Dekk sår med vanntett plaster.

– Hopper ikke på deg

Folkehelseinstituttet erfarer at noen sykepleiere er engstelige for å bli smittet på jobb.

– Men de fleste mikrober er ikke farlige dersom du følger basale smittevernrutiner. Jo mer du kan om smitteveier, jo tryggere blir du på situasjonen, understreker Nina Kristine Sorknes.

Og resistente bakterier har ikke andre smitteveier enn vanlige bakterier.

– De hopper ikke på deg. De er på pasienten, ja, men de må aktivt overføres fra deg til pasienten. Så igjen: Følger du basale smittevernrutiner, skal du ikke bli smittet.

I Finland har de tatt dette helt ut. Der screener man ikke helsepersonell som har vært i kontakt med pasient som i ettertid viser seg å være positiv for MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker).

– Der sier de at de forventer at helsepersonell følger basale smittevernrutiner, og da er det normalt ikke risiko for smitte.

Ager på symptomer

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at ansatte i helsetjenesten får opplæring i basalt smittevern og har utstyr tilgjengelig slik at de kan beskytte seg.

I lovverket er smittsomme mikrober som krever tiltak i arbeidsmiljøet, listet opp i en nesten uendelig lang remse. Folkehelseinstituttet får stadig telefoner om hva man skal gjøre ved ulike smittestoffer.

– Vi forventer ikke at sykepleiere kjenner hver enkelt mikrobe, sier Nina Kristine Sorknes.

– Men vi forventer at de følger basale smittevernrutiner og sier de skal agere på symptomer. Har pasienten diaré, så beskytt deg selv og andre pasienter ved å skape barrierer. Isoler pasienten. Bruk hansker og beskyttelse. Det samme med oppkast: Ikke vent på laboratoriesvar som bekrefter eller avkrefter norovirus. Ager på oppkastet.

Ikke stol på blikket

– En forutsetning er at du aldri kan vurdere smittestatus hos en pasient med blikket. Ved å følge basale smittevernrutiner er du trygg, nesten uavhengig av hva slags smitte pasienten har.

Kilde: Smittevernveilederen, Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier, Store medisinske leksikon

Hvis du utfører sykepleie på en måte som forebygger smitte til og mellom pasienter, så forebygger du også smitte til deg selv.
Nina Kristine Sorknes
Fakta
Basale smittevernrutiner

Gjelder ved arbeid med alle pasienter.

Rutinene er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker og blod kan inneholde smittestoffer. Skadet hud og slimhinner kan også utgjøre en smitterisiko.

Basale smittevernrutiner inkluderer blant annet disse tiltakene:

Håndhygiene

  • Hånddesinfeksjon med alkoholholdig hånddesinfeksjonsmetode er førstevalg av metode.
  • Vask hender med såpe og vann når de er synlig tilskitnet.
  • Utfør håndhygiene før rene prosedyrer og etter urene

Hostehygiene

  • Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Dekk til munn og nese med papir og kast det umiddelbart. Eller host i armkroken.
  • Vurder om den som hoster eller nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner.
  • Utfør håndhygiene etter kontakt med sekreter fra luftveiene.

Beskytte munn og nese

Når: Vurder beskyttelse av munn og nese ved prosedyrer hvor det kan sprute kroppsvæsker som blod, sekreter, ekskreter eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer.

Hva: Bruk for eksempel kirurgisk munnbind ved kontakt med pasienter som hoster og nyser.

Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det skal festes så det blir minst mulig lekkasje langs kantene.

Under bruk blir munnbind forurenset av smittestoffer fra luften og fra nesen og svelget til den som bærer det. Derfor skal det bare brukes en gang, og det skal ikke henge rundt halsen.

Ta av munnbindet etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene straks munnbindet er tatt av.

Beskytte øyne

Når: Brukes ved fare for sprut

Hva: Visir og annen øyebeskyttelse

Fjernes etter at hansker er tatt av og håndhygiene utført.

I tillegg omtaler basale smittevernrutiner blant annet: Pasientplassering, håndtering av pasientnært utstyr, renhold og desinfeksjon og avfallshåndtering.

Smittevernlederen presiserer at ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må pasienten isoleres. Det fins en egen isoleringsveileder.

Kilde: Smittevernveilederen kapittel 9: Basale smittevernrutiner i helsetjenesten – veileder for helsepersonell

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse