Sykepleiere og leger reagerer på Frp-forslag om straff etter feilbehandling

– ET TILBAKESLAG: NSFs foretakstillitsvalgt i Helse Bergen, Karen-Anne Stordalen, frykter at straff mot enkeltpersoner kan svekke mulighetene for åpenhet og læring. 

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen vil straffe helsepersonell fremfor sykehuset når pasienter rammes av feil. NSFs tillitsvalgte frykter at hardere straffer vil skremme helsepersonell fra å melde fra om avvik.

Frps helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen sa mandag til NRK at enkeltpersoner som er involvert i feilbehandling, bør få et større personlig ansvar for valgene de gjør.

Uttalelsen kom etter at det ble kjent at Haukeland universitetssykehus har fått en bot på 1,5 millioner kroner som følge av at en 43 år gammel mann døde uventet og alene på akuttmottaket. Ingen enkeltpersoner ble straffet. 

Hendelsen er beskrevet flere ganger tidligere både i NRK og i Sykepleien.

Tilbakeslag for pasientsikkerheten 

Karen-Anne Stordalen, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Helse Bergen, kommenterer Frps utspill som et alvorlig tilbakeslag for pasientsikkerheten.

– Det er viktig med en god kultur for å melde fra om avvik, og da er det feil vei å gå og straffe enkeltpersoner, sier hun til NRK.

Geir Arne Sunde, foretakstillitsvalgt for overlegene ved Haukeland, kaller Frps forslag arrogant og uvitende og mener det først og fremst vil ramme pasientene. Han tror blant annet at en straff mot enkeltpersoner kan gjøre det vanskeligere å rekruttere folk, og at det vil bli for ressurskrevende dersom de ansatte må trippelsjekke alt de gjør.

Må lære av feil 

Karen-Anne Stordalen frykter at hardere straffer vil gjøre helsepersonell mer redde for å melde fra om feil, noe som kan øke risikoen for å gjenta feilene istedenfor at man lærer av dem.

– God pasientsikkerhet forutsetter en kultur som fremmer åpenhet, og forpliktelse og vilje til å lære av feil, sier hun til NRK.

Les også:

Å forvalte en annens risiko

Det er pasienten som bærer risikoen når vi tar snarveier. 

Er du helt, helt sikker på at dette ble riktig? Hver gang jeg setter en injeksjon farer denne tanken gjennom meg, og en aldri så liten strøm av adrenalin risler gjennom systemet mitt. Selv om alt både er kontrollert, dobbeltkontrollert og forskriftsmessig merket, kjenner jeg alltid denne lille uroen. En påminnelse om at akkurat denne handlingen, å sprøyte en milliliter av noe inn i en annens blodbane, har et potensial for stor skade.

Noen ganger går det galt. Det ville vært rart om vi ikke kjente på den frykten.

Mange små og noen store hendelser

Mange helsearbeidere sitter igjen med en tung bør etter å ha vært involvert i alvorlige hendelser med tragisk utfall. De fleste av oss slipper med skrekken, men helt fri går ingen av oss.

På stien bak enhver som har innlatt seg på å jobbe i helsevesenet, ligger de små og store uheldige hendelsene strødd. Urinveisinfeksjonen vi påførte ved ikke å seponere kateteret i tide. Fallet vi kanskje kunne ha forebygget ved å se mer kritisk over den gamles medisinliste. Belteleggingen som kanskje kunne vært unngått, om vi hadde gått inn i situasjonen på en annen måte. Antibiotikumet som ble...

Les også: