Det produseres for få hansker: Usikkert om Norge får nok

I slutten av februar sendte Helsedirektoratet ut et brev til alle landets kommuner om bestilling og kjøp av smittevernutstyr. Selv om vi i Norge stort sett får det vi trenger, er det å få tak i nok hansker et økende problem.

Når mangelen øker, stiger prisene.

Ifølge Helsedirektoratet koster ett par hansker nå nesten fem kroner.

Før pandemien kostet ett par hansker 0,60 øre. Det gir en prisøkning på 733 prosent.

I snitt bruker kommunene 4,5 millioner enkelthansker, eller 2,25 millioner par hansker i uken.

Det betyr at norske kommuner bruker hansker for over 11,2 millioner kroner i uken, eller over 585 millioner kroner i året med dagens priser. 

Sykehusenes forbruk og utgifter til hansker er ikke med i disse tallene.

Om prisen på hansker skulle fortsetter å stige, øker utgiftene enda mer. Sykepleien kontaktet Sykehusinnkjøp for å få oversikt over deres forbruk og kostnader knyttet til hansker. I en e-post får vi opplyst at sykehusene normalt sett bruker rundt 100 millioner enkelthansker per år.

«Vi har foreløpig ingen nøyaktig statistikk på hvor mye dette har økt i forbindelse med pandemien, men forbruket der er estimert til om lag totalt 160 millioner hansker i løpet av et år med pandemi», skriver Sykehusinnkjøp.

Sykepleien får ikke vite hvor mye de betaler per hanske, fordi de mener det er konkurransesensitiv informasjon. I e-posten skriver Sykehusinnkjøp følgende angående prisøkning:

«Vi har opplevd en prisøkning hos de fleste leverandører det siste året. Prisøkningen har variert mellom 6,5 og 95 prosent mellom de ulike leverandørene.»

Hanskemangel bekymrer

Ifølge Helsedirektoratet har produksjonen av lateks- og nitrilhansker internasjonalt nå en underkapasitet på rundt 40 prosent.

«Det skyldes en kombinasjon av mangel på råvarer, og stengte fabrikker på grunn av smitte i produksjonslandene. Produksjonen av hansker vil være for lav i forhold til behovet internasjonalt, og denne situasjonen vil vedvare langt inn i 2022, og kanskje gjennom hele 2022», skriver Helsedirektoratet.

Forbruket av lateks- og nitrilhansker er ifølge direktoratet svært høyt i hele verden. Det igjen fører til at myndighetene er usikre på om de vil få nok hansker til Norge for å dekke behovet helsetjenesten i 2021 og inn i 2022.

Vanskelig å få tak i hansker med lang mansjett

Smittevernkonsulent i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, Pia Cathrin Kristiansen, sier til Sykepleien at det stadig blir vanskeligere å få tak i godkjente hansker ­– spesielt med lang mansjett.

– I Norge og Norden har det vært vanlig at ansatte bruker hansker med lang mansjett når de pleier pasienter med smitte, sier hun.

De lange mansjettene trekkes over armene på smittefrakken.

– På den måten blir det ingen glippe mellom smittefrakk og hansker, forklarer hun.

Men om ikke lenge kan det bli slutt på hansker med lange mansjetter.

– Så vidt jeg vet, skyldes det mangel på råvarer. Når hele verden etterspør de samme råvarene, så blir det utfordrende for produsentene å levere nok, sier hun.

Kristiansen understreker at helsepersonell som bruker hansker uten lang mansjett, ikke nødvendigvis utgjør en smitterisiko.

– Det handler kanskje mer om en vane, og at mange kan føle seg usikre når de må gå over til å bruke andre typer hansker. Riktig håndhygiene er det viktigste tiltaket vi har, sier hun.

Ser på anbefalinger rundt hanskebruk

Folkehelseinstituttet (FHI) er imidlertid ikke veldig bekymret for at hanskemangel skal gi dårligere beskyttelse.

– I de aller fleste tilfeller, inkludert ved covid-19, vil en godt utført håndhygiene gi rene hender – så lenge hele området som har vært eksponert blir rengjort, sier seniorrådgiver ved FHI, Mette Fagernes.

Utfordringen ligger i at helsepersonell ofte ikke rengjør tilstrekkelig oppå håndleddet.

– Uavhengig av en eventuell mangelsituasjon har vi startet et arbeid med å se på anbefalingene for bruk av hansker på isolat. I mange situasjoner er man inne på isolat, for eksempel hos pasienter med covid-19, uten at det er forventet kontakt med kroppsvæsker, sier hun.

Overforbruk av hansker

Det er spesielt hansker med lang mansjett det vil bli mangel på. FHI anbefaler i sin nasjonale håndhygieneveileder, at helsepersonell primært bruker slike hansker.

– Det gjør vi fordi det finnes mange situasjoner hvor helsepersonell kan få væske inn ved håndleddet om mansjetten er kort. For eksempel ved stell hvor vann er involvert, sier Fagernes.

– Siden det er mangel på hansker, og institusjoner oppfordres til å se på egen hanskebruk og sine prosedyrer, betyr det at det norske helsevesenet har eller har hatt et overforbruk av hansker? 

– Det har vært et økende overforbruk av hansker i helsetjenesten over flere år. Hansker benyttes ofte i situasjoner det ikke er behov for hansker, og det benyttes ofte i for lang tid, sier Fagernes.

Hun mener det påvirker etterlevelsen av håndhygiene. Det igjen gir økt risiko for forurensning av inventar og utstyr, fordi urene hansker ikke tas av før man berører inventar og utstyr, eller utfører renere oppgaver hos pasienten. 

Du trenger ikke bruke hansker til alt

– Utfordringene rundt feil bruk av hansker er også veldig vanlig på smitterom. Mange utfører ikke håndhygiene i tråd med indikasjonene på smitterom. Det gir økt risiko for at pasienten kan få andre typer helsetjenesteassosierte infeksjoner, sier hun.

– Har du eksempler på situasjoner hvor det brukes hansker, men hvor det ikke er nødvendig?

– Det kan være i forbindelse med stell hvor kroppsvæsker ikke er involvert og matservering. Største utfordringen med feil bruk av hansker er at det fører til lavere etterlevelse av håndhygiene.

– I praksis ingen tilgang til hansker med lang mansjett

Så det er altså en generell mangel på hansker, men spesielt mangel på de vanligst brukte i Norge, nemlig de med lang mansjett.

Sykepleien får opplyst fra FHI at det i den mest hektiske pandemiperioden var det leverandører som varslet at produsentleddet prioriterte produksjon av hansker med kort mansjett.

«Det har imidlertid vist seg at det kommer hansker med lang mansjett inn til Norge», skriver FHI i en e-post til Sykepleien.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen, bekrefter at det stemmer. Men legger til:

– Det er imidlertid liten, eller i praksis ingen, tilgang i markedet. Avtaleleverandører forventes å kunne levere noe volum av nitrilhansker med lang mansjett i 2021, men vil ikke klare å dekke det reelle behovet, sier han.

Årsakene er i hovedsak råvaremangel, men også at produksjonslinjer blir stengt på grunn av smitte blant ansatte, ifølge Torgersen.

I tillegg er det en utfordring at mange fabrikker som produserer hansker ligger i Asia. De er hardt rammet av koronapandemien. Restriksjoner og mangel på containere gjør det ekstra vanskelig å få fraktet hansker til Europa.

Har en del hansker på lager

Torgersen opplyser at Nasjonalt beredskapslager har en mindre beholdning av hansker med lang mansjett på lager. Men sier at Helsedirektoratet ikke kommer til å forsyne helsetjenesten fra denne beholdningen. I hvert fall ikke slik situasjonen er i dag.

– Kommer dere til å sende ut noen informasjon om hva helsepersonell skal gjøre om de går tom for hansker, og spesielt med lange mansjetter?

– Det har i lang tid vært mangel på hansker med lang mansjett, sier han.

– Helsetjenesten har derfor hatt mulighet til å implementert nødvendige rutiner for hvordan denne utfordringen best kan løses. Folkehelseinstituttet har publisert mye informasjon med råd som helsetjenesten kan legge til grunn for sine rutiner.

Her kan du lese FHIs råd: Bruk av personlig beskyttelsesutstyr