Beboerne dokumenterte livet på sykehjemmet
Sommeren 2018 fikk beboerne på Sagenehjemmet utdelt hvert sitt engangskamera. Klara Larsen (99) var blant dem som utover høsten knipset bilder fra sin hverdag. Resultatet ble en utstilling på 28 bilder.
I første etasje på Sagenehjemmet blir man møtt av et helt bildegalleri. Fotografiene snor seg gjennom korridorene, og sammen fremstår de som et samtidsdokument fra hverdagen på sykehjemmet.
– Tanken var at vi hadde lyst til å dele beboernes opplevelser med andre, sier Neelam Sharma, avdelingsleder på Sagenehjemmet, som ligger i en av sentrumsbydelene i Oslo.
Fotoprosjektet var hennes idé, men helheten ble til som et samarbeid mellom Sagenehjemmet og Pål Berg ved Diakonhjemmet. Samtlige av de 70 beboerne på sykehjemmet fikk utdelt et engangskamera, og fra juni i 2018 og gjennom høstmånedene dokumenterte de livet på sykehjemmet.
Livet uten filter
28 av de mange fotografiene ble plukket ut til å bli hengt opp på veggene. Disse ble forstørret og profesjonelt rammet inn. Deretter ble bildene satt sammen slik at de kunne gi et innblikk i hvordan hverdagen er for beboerne.
– I dagens samfunn ser man bare den sminkede versjonen av virkeligheten. Alle dagene som er presentert her, er ikke gode. Man ser at det er en sammensetning, og slik er det ellers i livet også, reflekterer Sharma.
Hvordan er det å være på sykehjem? Hvordan er dagene? Hvordan er øyeblikkene?
Gjennom kameralinsene klarte beboerne å fange noe av dette.
«Er det her du er?»
Klara Larsen, som fyller 100 i år, var blant beboerne som fikk utdelt et kamera. Hun minnes at hun ikke tenkte noe spesielt da hun fikk det, men at det var ålreit å få prøve seg som fotograf.
Et av bildene fra Larsens filmrull ble valgt ut som en del av utstillingen. Bildet fikk navnet «Er det her du er?», noe hun synes passer godt.
På fotografiet står hun ved gravsteinen til mannen sin, som gikk bort for noen år tilbake. Hun pleier å gå til graven hans hver sommer og har allerede planlagt en tur dit til neste år også.
– Det var artig å se det igjen, sier Larsen om bildet.
I ettertid blir Larsen både litt glad og litt trist av å se på det. Øyeblikket som er foreviget, er viktig for henne.
– Det var veldig fint å besøke graven. Jeg husker at det var veldig koselig, mimrer hun.
– Vi kommer jo alle etter.
Flittige fotografer
Når hun orker, er Larsen med på det meste av aktiviteter som foregår på Sagenehjemmet. Selv om fotoutstillingen ble åpnet for noen år tilbake, kan hun fortsatt huske hvor hun satt. I likhet med flere andre av beboerne, synes hun at det var et høydepunkt.
– Det ble et kjempefint prosjekt, og de ble veldig engasjerte i det, forteller avdelingsleder Sharma.
Hun trekker spesielt frem én hendelse fra en badetur, som også er avbildet i galleriet.
– Da vi skulle på den badeturen, husker jeg at en av damene sa: «Å nei, jeg har glemt kameraet mitt! Noen må hente kameraet!». Og så var noen av pleierne oppe og hentet det, sier hun.
– Beboerne bar prosjektet
Filmrullene hadde 24 eksponeringer hver. Noen beboere brukte opp alle på samme dag, mens andre rasjonerte gjennom perioden prosjektet varte. Sharma presiserer at det er beboerne som eier prosjektet, men at pleierne og resten av støtteapparatet på sykehjemmet og på Diakonhjemmet tilrettela for det.
– De var utrolig stolte, de som fikk bildene sine på trykk, sier hun.
Spesielt stas var det at utstillingen ble åpnet av den kjente fotografen Morten Krogvold. Under åpningen kom pårørende og beboere, men også mange forbipasserende tok turen innom.
Nå er det ikke alle beboerne som lever lenger. Likevel står bildene som et vitnesbyrd om hvordan det er å tilbringe den siste delen av livet under omsorg.
0 Kommentarer