Blir provosert av mas om sykefravær
– Det står ikke noe i HMS-forskriftene om følelsen av å ikke strekke til, det som gjør helsearbeidere syke over tid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
– Sykefravær! sier Lill Sverresdatter Larsen spontant.
Det er det første lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) tenker på når hun skal kommentere kvinnehelse. For i sykepleieryrket er det ganske mye av det. I hvert fall snakkes det mye om at det er mye:
– «Sykefraværet er for høyt. Det må ned!» Det sies hele tiden.
Larsen blir provosert:
– I sånne utsagn ligger det bak at vi nå skjerpe oss. At vi må være mindre syke. Ansvaret individualiseres. Men dette er et strukturelt problem.
Ferske tall viser at det er i hjemmetjenesten at sykefraværet er aller høyest, nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet.
Se hva som plager sykepleierne mest på jobb nederst i saken.
– Står ikke noe om følelsen av ikke å strekke til
– At sykepleiere blir syke, har mange årsaker, sier forbundslederen.
Hun ramser opp: 90 prosent er kvinner. De blir gravide, de føder barn og de ammer. De har menstruasjonsplager. De får ulike kvinnesykdommer, og de har sykdommer som er oversett.
– Og ikke minst: De reelle belastningene diskuteres ikke.
– Som for knapp bemanning?
– Ja, som vi vet fører til emosjonell belastning. Det står ikke noe i HMS-forskriftene om følelsen av ikke å strekke til, det som gjør sykepleiere og andre helsearbeidere syke over tid.
Lav på serotonin, høy på adrenalin
– Sykepleierne blir som sine pasienter: Lav på serotonin og dopamin, og høy på kortisol og adrenalin. Det er stressrelatert, sier Larsen.
Altså henholdsvis lykkehormoner og stresshormoner.
HMS står for helse, miljø og sikkerhet.
– HMS-forskriftene handler ofte om fysiske forhold. Og så lenge mannen brukes som norm i HMS-arbeidet, blir ikke helsesektorens belastninger tatt fatt i.
Larsen hørte nylig at kvinnelige fotballspillere stadig ryker akillessener fordi fotballsko er tilpasset menn. Dette syns hun er illustrerende:
– At skoene er laget for menn er ikke noe damene går og tenker på. Slik er det også med sykefraværet i helsesektoren. Man tar ikke innover seg at 90 prosent er kvinner.
Skal søke mot det helsefremmende
«Godt arbeidsmiljøarbeid handler om å redusere risiko for farer og ulykker og aktivt rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet», står det på Arbeidstilsynets nettside.
Både arbeidsgivere og arbeidstakere har rettigheter og plikter for å sikre et fysisk og psykisk godt arbeidsmiljø.
– For høye belastninger som gjør sykepleierne syke, er hovedårsaken til at de slutter i yrket, sier Larsen.
Vasker spy og blod
Å få godkjent belastninger i helsesektoren som yrkesskade er en gammel kampsak for NSF.
Larsen tror det har med forventningene til helsesektoren å gjøre, der kvinner er i flertall.
– Hvis arbeidet er monotont og har gjentatte bevegelser i et mannsdominert yrke, kan det defineres som årsak til yrkesskade. Løftebevegelser i helsevesenet er ikke det. Grunnen er at det forventes at dette er noe sykepleiere skal gjøre.
– For eksempel hva?
– De vasker spy og blod før renholderne kommer. Bak en vask, under en kran, der det er vanskelig å komme til. De løfter pasienter som har ramlet ned bak sengen i hjemmet sitt. Dette kan føre til typisk skade som de ikke får erstatning for.
Får ikke noe for slitasjeskadene
– Industriarbeidere skal ha vernesko i tilfelle noe skulle falle ned på føttene deres. Men helsearbeidere får ikke noe for slitasjeskader de har fått etter å ha gått 10 000 skritt på harde gulv dag etter dag. Heller ikke noe for de psykososiale belastningene over tid, sier Larsen.
Hun legger til:
– Sykepleiere jobber dessuten med alt mulig, ofte uten beskyttelse. De utsettes for eksempel for dårlig inneluft.
Manglende mulighet for restitusjon
Dette mener NSF:
- Tiltakene for å bedre sykepleiernes arbeidsmiljø er ofte individualisert.
- Arbeidsmiljøtiltakene er ofte ikke rettet inn mot det som faktisk fører til sykefravær og frafall.
NSF-lederen viser til at begrepet «akkumulert belastning» ikke finnes i arbeidsmiljølovgivningen.
Det vil si summen av eksponeringer over tid, fratrukket mulighet for restitusjon.
– Men den er jo høyst relevant for sykepleiere fordi det medvirker til sykefravær, deltid og frafall fra yrket.
Larsen konkluderer:
– Det er de overordnede strukturene som må endres, siden HMS-arbeidet er tilpasset mannsdominert sektor.
– Dessuten tar kvinner større ansvar hjemme
– Det blir ofte merkelige svar når vi diskuterer med arbeidsgiverne og politikerne hvordan sykefraværet kan reduseres, fordi de ikke snakker om de reelle belastninger.
– Hva jobber NSF med på dette området?
– Vi jobber mye med å få HMS-forskriftene oversatt til vår sektor.
– Og så er det døgnrytmen og søvnmangelen og helsefremmende turnus …
– Ja, ja. Dessuten er det jo det tredje skiftet: Kvinner tar større ansvar hjemme, sier Lill Sverresdatter Larsen.
1 Kommentarer
Tor Arne
,Virkelig god beskrivelse av ett problem sykepleieren må stå i. Men kutt kvinner belastning i hjemmet. Det er både like individuelt som individene selv, ikke målbart og virkelig noe som er i forandring fra tidligere tider. Det har heller ikke noe med yrket å gjøre, og vil for mange fjerne fokus fra viktigheten i resten av teksten.
Stå på videre for rettighetene til alle sykepleiere, uansett kjønn.