Vi må stanse mytene rundt hormonell prevensjon
Helsepersonell må gi kunnskapsbasert informasjon i den stormen av skremmende personlige historier pasientene møter på nettet.
Det siste året har vi merket en økende skepsis til hormonell prevensjon. På Sex og samfunn merker vi det hos våre pasienter, men også blant helsepersonell vi møter.
Vi må gjøre noe, ellers mister vi det viktigste virkemiddelet vi har for å hjelpe unge som vil ha et sexliv uten å bli gravide.
Historiene i mediene og sosiale medier handler om personer som opplever negative bivirkninger. De handler også ofte om for lite informasjon og lite forståelse fra helsepersonell. Historiene er ofte skremmende og forteller om hvordan hjernen kan endre seg og hvordan man mister seg selv. Det er ikke rart de er redde.
Redde for å prate om bivirkninger
Mange influensere forteller at de nå erstatter hormonell prevensjon med det de kaller naturlig prevensjon. De overvåker syklus og unngår sex eller bruker kondom i perioder hvor det er høy risiko for graviditet.
En slik metode forutsetter stor kontroll og regelmessighet i livet, og risikoen for å bli gravid er høy. Særlig for de mest fertile unge. Fra sykehusene hører vi at færre av dem som tar abort, ønsker en resept på prevensjon i etterkant. Vi er bekymret for at aborttallene kan stige. Hva er det som skjer?
Vi som helsepersonell må kanskje ta på oss litt av skylda for den økte motstanden. Mange har kanskje vært redde for å snakke om bivirkninger i frykt for å skremme pasienten. Andre av oss har hatt problemer med å finne hold i forskningen for at hormonell prevensjon gir nedsatt humør eller nedsatt sexlyst.
Forskningsresultatene spriker, og det er vanskelig å gi konkrete råd. Det er fordi effekten av hormoner på kroppen er så veldig individuell.
Må snakke mer med pasientene
Hormonell prevensjon kommer med hormoner i ulike varianter, akkurat som kropper er ulike både på utsiden og innsiden. P-stav kan fungere fantastisk for deg, men den kan også være en grusom opplevelse for din beste venn. Vi kan derfor ikke anbefale et prevensjonsmiddel på bakgrunn av egne opplevelser eller de historiene vi har hørt.
Vi må gi den informasjonen vi har, og vi må lytte til den informasjonen pasienten kommer med.
Vi må snakke mer med pasienten om hvorfor vi har prevensjon. Om at hvis ønsket er å være naturlig, så er det naturlige egentlig å bli gravid. Vi skal ikke så langt tilbake i historien før det var vanlig å få barn i tenårene, da mange fikk 8–12 barn. Da var ikke prevensjon tilgjengelig, og abort var ulovlig.
Så kom den hormonelle prevensjonen. Det gjorde det mulig for kvinner å bestemme om de ville ha barn og når de ville ha det. Vi bruker prevensjon fordi vi ønsker å ha sex uten å bli gravid. Det naturlige, dersom du har heterofilt samleie, er å bli gravid, men det naturlige er ikke noe vi nødvendigvis ønsker oss.
Vi må lære mer om prevensjon
Vår oppgave som helsepersonell er å finne ut hva behovet til den som søker råd fra oss, er. Vi kan gi generelle råd om sikkerheten til prevensjonsmiddelet, fordeler og ulemper ved bruk, blødningsmønster og hva kvinner skal gjøre hvis de opplever prevensjonssvikt eller bivirkninger.
Pasienten kan ut ifra denne informasjonen ta et valg for sitt liv og sin kropp. Nå som informasjonen kommer i form av skremmende historier og feilaktig informasjon om sikkerhet mot graviditet, så kan pasienten ta valg som kanskje ikke er så gode fordi informasjonen er feil.
Mange av våre pasienter opplever også bruk av prevensjon som noe svært positivt. De har mindre menstruasjonsplager, mindre bekymringer rundt graviditet, og mange slipper også plager med PMS. Disse historiene kommer aldri frem i mediene. Vi får sjelden høre historiene om dem som ble gravide da de sluttet på hormonell prevensjon. Det å bli uønsket gravid er også noe vi må diskutere når vi snakker om prevensjon.
Så hva kan vi som helsepersonell gjøre videre? Vi må lære mer om prevensjon. Vi må stanse mytene og misforståelsene, og vi må kunne gi fakta. Vi må være ærlige, og vi må ta alle som opplever negative bivirkninger, på alvor. Helsepersonell må gi kunnskapsbasert informasjon i den stormen av skremmende personlige historier pasientene møter på nettet. Vi må være de trygge.
0 Kommentarer