Forskere: Strengt norsk regelverk sykeliggjør friske barn

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Folkehelseinstituttet (FHI) har sett på data fra nær 2000 friske barn og hvordan disse kommer ut i henhold til retningslinjene for oppfølging av høyde, vekt og hodeomkrets.

Det er første gang det norske systemet for veiing, måling og kategorisering av barn fra 0 til 5 år analyseres, ved bruk av data fra «Vekststudien i Bergen».

Forskerne påpeker at for strenge retningslinjer kan være med på å sykeliggjøre friske barn, føre til bekymringer hos foreldre og skape unødvendig ekstraarbeid for helsepersonell.

Fungerer for vekt

– Når det gjaldt retningslinjene for å følge opp overvekt eller for lav vekt, syns vi de fungerer bra. Men da vi så på lengde og hodeomkrets, syns vi det ble litt mange av barna som ble kategorisert med behov for oppfølging, sier Balthasar.

Dagens regler vil medføre at to av fem barn blir vurdert til å ha behov for videre oppfølging på grunn av lav høyde. Ett av tre barn vil utløse oppfølging på grunn av økning i hodeomkrets.

Funnene er nylig publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

Justerer regelverk

Forskernes funn belyser behov for justering av retningslinjene, særlig kriteriene for kryssing av linjer på vekstkurven for høyde og hodeomkrets.

Dette er også første gang man i Norge har sett på hvor vanlig det er at friske barn krysser fra en linje til en annen på vekstkurven.

– Barn vokser i rykk og napp. Hos barn er det faktisk veldig vanlig å krysse over disse linjene de to-tre første leveårene. Her ser vi at retningslinjer som medfører ekstra kontroll, er litt strenge og kanskje kan justeres noe, sier Balthasar.

Hun legger til at retningslinjene regelmessig oppdateres.

– Man må uansett alltid se barnets utvikling og målinger i sammenheng med kliniske funn og det genetiske potensialet. Foreldrenes høyde og hodeomkrets må være en del av en helhetlig vurdering.