fbpx Praksiskravet for opptak til anestesiutdanningen må beholdes Hopp til hovedinnhold

Praksiskravet for opptak til anestesiutdanningen må beholdes

To anestesisykepleiere og en pasient

Studenter med sykepleiererfaring har lettere for å lære nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.

Hovedbudskap

I forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning er kravet om to års relevant yrkespraksis før opptak til utdanningen fjernet. Denne artikkelen presenterer funn fra en kartlegging blant norske anestesisykepleiere om hvilke konsekvenser de tror at dette vil kunne få for dem selv som veiledere, for studentene og for pasientene.

Stortinget vedtok i 1999 nasjonale rammeplaner for videreutdanning av anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK). Rammeplanene ble revidert i 2005 (2) og definerte at utdanningene skulle bestå av 50 prosent teoretiske og 50 prosent praktiske studier.

Opptakskravet var minimum to års relevant yrkespraksis etter godkjenning som sykepleier. Fra 2022 ble utdanningene forskriftsfestet på masternivå – for anestesi i forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (1) og tilsvarende for ABIOK.

Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å avgjøre om de vil opprettholde et krav om yrkeserfaring.

Forskriften stiller ingen krav til yrkeserfaring før opptak, og det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å avgjøre om de vil opprettholde et krav om yrkeserfaring. Forskriften sier at anestesisykepleierutdanningen skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder.

Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere (3) sier at opptakskrav er «norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant arbeidserfaring som sykepleier i 100 prosent stilling». International Council of Nurses (ICN) krever «a minimum of one-year nursing experience, preferably in acute care» (4).

Veiledere er usikre i rollen

En rekke studier blant sykepleiere viser at veiledere føler seg usikre i rollen. Det er utfordrende å balansere veiledning med pasientansvar, og det å veilede krever mye tid (5–9). Det er avdekket at veiledning i intensivavdelinger har manglende struktur, og at det er behov for å forbedre praksisveiledningen (10).

En av få studier rettet mot veiledere av masterstudenter i anestesisykepleie, fant at veilederne opplevde rollen som både utmattende og stimulerende (11).

Anestesisykepleiere utdannes til selvstendig å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II). Det er under forutsetning av at anestesilegen har klarert pasienten for anestesi og kan tilkalles ved behov.

Anestesisykepleieren utdannes til å samarbeide i team med anestesilegen ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV) samt overvåke pasienter under regional anestesi, sedasjon og generell anestesi (12).

Dette gjelder i den pre-, per- og postanestetiske perioden, ved planlagte prosedyrer på og utenfor operasjonsavdelingen samt ved akutte hendelser i og utenfor sykehus (3).

Formålet med prosjektet

Veiledere er sentrale i å bidra til at studentene oppnår sine læringsutbytter i praksis, og at de blir kvalifisert til å ivareta en selvstendig rolle som anestesisykepleier etter endt utdanning.

Formålet med dette prosjektet var å kartlegge hva de som veileder anestesistudenter, tenker om hvilke konsekvenser bortfall av opptakskrav vil kunne få for dem selv som veiledere, for studentene og for pasientene.

Metode

Vi benyttet et kvantitativt tverrsnittsdesign med bruk av et spørreskjema. Vi benyttet Universitetet i Oslos Nettskjema for sikker datasamling og -lagring. Spørreskjemaet sendte vi ut via kanalene til Anestesisykepleierne NSF.

Alle anestesisykepleiere som veileder anestesistudenter, ble invitert til å besvare skjemaet. Utfylt og innsendt skjema anså vi som samtykke til deltakelse. Alle dataene er anonyme. Spørreundersøkelsen ble distribuert over tre uker i mars 2022. Totalt 314 veiledere responderte.

Klinisk erfaring er nødvendig

Tabell 1 viser veiledernes syn på viktigheten av studenters kliniske erfaring for deres evne til læring.

Spørsmål og svar i en spørreundersøkelse

Resultatene viser at 92–96 prosent av veilederne mener at klinisk erfaring som sykepleier er viktig for studentens evne til å tilegne seg ny teori, nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.

Tabell 2 viser veiledernes erfaring med hvordan kort klinisk erfaring som sykepleier før opptak til utdanningen har påvirket studenters evne til læring.

Spørsmål og svar i en spørreundersøkelse

Resultatene viser at 62,2–78 prosent av veilederne har erfart at kort klinisk erfaring eller ung alder har hatt betydning for studentens evne til å tilegne seg ny teori, nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende.

Påstand 1: Det får ingen negative konsekvenser å fjerne kravet om klinisk erfaring før opptak til anestesisykepleierutdanning.

På denne påstanden svarte 97,7 prosent av respondentene helt uenig eller uenig, 0,3 prosent svarte verken-eller, mens 2 prosent var helt enig i påstanden.

Påstand 2: Det får ingen negative konsekvenser for meg som veileder at studenten ikke har klinisk erfaring før opptak til anestesisykepleierutdanningen.

På denne påstanden svarte 99 prosent helt uenig eller uenig, 0,3 prosent svarte verken-eller og 0,7 prosent var helt enig i påstanden.

Å fjerne kravet om yrkeserfaring får konsekvenser

Tabell 3 viser hvilke områder veilederne mener at manglende klinisk erfaring vil ha konsekvenser for.

Spørsmål og svar i en spørreundersøkelse

Resultatene viser at veilederne tenker at manglende klinisk erfaring vil ha konsekvenser for tidsbruk til veiledning, studentens gjennomføringsevne, motivasjon til å være veileder og behov for å øke veilederkompetansen, samarbeid med lærere, lederstøtte og kollegastøtte.

Kun én respondent var positiv eller nøytral

Avslutningsvis hadde vi et spørsmål med mulighet for fritekstsvar: «Har du andre kommentarer angående fjerning av kravet om klinisk erfaring før opptak til anestesisykepleierutdanningen?»

Totalt 311 respondenter besvarte dette spørsmålet. Førsteforfatteren analyserte fritekstsvarene ved hjelp av tematisk semantisk innholdsanalyse inspirert av Braun og Clarke (13) i fire trinn: 1) gjennomlese, 2) kode, 3) lete etter mønstre, 4) identifisere temaer på tvers.

Kun én respondent kan anses som positiv eller nøytral. Denne veilederen skrev: «Jeg tror ikke nødvendigvis det kun vil være negative effekter av å fjerne krav om praksis i forkant av studiene. Vi har allerede nå studenter som har hatt praksis som er langt fra relevant for studiene, og må læres opp i alt av teknisk/prosedyrer som om de hadde vært nyutdannede.»

Likevel skriver veilederen også: «Manglende pasienterfaring hos samtlige studenter vil kreve mer tid og ressurser for veiledning og undervisning på praksisplassen […] Oppsummert tror jeg at vi med ny ordning ikke nødvendigvis vil se svakere anestesisykepleiere etter 4 år (2 utdanning + 2 års arbeid) sett i forhold til dagens modell (2 års praksis i forkant + 2 års utdanning) […]».

Konsekvenser for anestesisykepleien

Respondentene brukte ord som skandale, håpløst, fortvilende, fallitterklæring, tragisk, galskap, idioti, katastrofe, hårreisende, horribelt, farlig, uforsvarlig og et mareritt om det at kravet om yrkeserfaring fjernes.

Prosedyrer og teknikk kan alltids læres. Akutt syke og dårlige pasienter krever erfaring.
Veileder

Flere respondenter påpekte at dette vil få konsekvenser for pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet. En veileder skrev: «Anestesifaget er praktisk og krever blant annet et godt klinisk blikk for å gi god og trygg anestesi.» En annen skrev: «Prosedyrer og teknikk kan alltids læres. Akutt syke og dårlige pasienter krever erfaring.»

Opplæring i grunnleggende ferdigheter vil ta mer tid

Mange av veilederne trakk frem at de nå vil måtte bruke mye tid på å veilede om grunnleggende sykepleieferdigheter. Dette er ferdigheter som studenter til nå har hatt som et grunnlag.

En veileder illustrerte dette grunnlaget: «Evne til å tenke helhetlig, være tydelig i team, observere pasienten klinisk, stole på egne vurderinger angående tilstand. Erfaring med det enorme spekteret av medisiner pasienter bruker, og erfaring med infusjoner/injeksjoner og annen sykehusbehandling. Å ha kjent på å stå alene med ansvar for pasienter fra før. Erfaring med samtaler med pårørende. Å ha stått i akutte og krevende situasjoner og ha kjent på egne stressreaksjoner».

Flere veiledere påpekte at denne tiden vil tas fra veiledning på anestesifaglige ferdigheter, som en skrev: «Hvis jeg må bruke tid på å veilede på grunnleggende sykepleieferdigheter, kan jeg ikke skjønne at vi kommer i mål – og å stryke i praksis er enormt mye mindre tidseffektivt enn å bruke et år eller to på grunnferdigheter før man begynner på videreutdanning.»

Flere andre nevnte også at de var redd for at dette ville føre til at flere studenter stryker i praksis.

Veiledere får økt belastning

Mange av veilederne mente at det å veilede studenter uten klinisk erfaring som sykepleier vil medføre en stor merbelastning. Flere oppga at de ikke vil stille som veiledere i fremtiden.

Flere oppga at de ikke vil stille som veiledere i fremtiden.

En veileder skrev: «Veiledningsapparatet er allerede delvis overbelastet, og med oppfølging av helt uerfarne studenter vil belastningen øke betraktelig! Behovet for oppfølging og veiledning vil bli i en helt annen skala enn vi har i dag. Systemet har ikke ressurser til dette. Jeg er ikke i tvil om at det vil forringe kvaliteten på studiet og på lengre sikt også faget vårt, som vi er så stolte av.»

Implikasjoner

Med 314 svar av en medlemsmasse på 1745 kan det hevdes at kun de som mener at bortfall av krav om yrkeserfaring er negativt, har respondert. Likevel utgjør dette en stor andel av veilederne innen anestesisykepleie.

Resultatene viser at veiledere mener at manglende yrkeserfaring vil få store konsekvenser både for studenten, dem selv som veiledere og pasientene. Dette underbygges av høringssvarene på den nasjonale forskriften fra et enstemmig anestesimiljø (både klinikere, ledere og akademikere): Vi må beholde praksiskravet (14).

De nasjonale forskriftene skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon (1). Når det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å fastsette opptakskrav, vil dette ikke oppnås.

Et argument for å fjerne praksiskravet er å øke rekrutteringen og søkertallet. Antallet søkere til anestesisykepleierutdanning har gjennom flere tiår vært flere ganger høyere enn antallet plasser. Så vidt vi kan se, finnes det ingen gode argumenter for å fjerne kravet om yrkeserfaring før opptak til anestesisykepleierutdanning.

Referanser

1.       Forskrift 26. oktober 2021 nr. 3091 om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3091 (nedlastet 29.03.2022).

2.       St.prp. nr. 65 (1997–98). Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. Oslo: Finans- og tolldepartementet; 1998. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-65-1997-98-/id136930/sec3 (nedlastet 29.03.2022).

3.       Anestesisykepleierne NSF. Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. Oslo: Anestesisykepleierne NSF; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sites/default/files/inline-images/zQCAUnQvcUEpG7XzVJXOgvrSk28s29K0m2gG4EZxhW7s5zspvF.pdf (nedlastet 29.03.2022).

4.       International Council of Nurses. Guidelines of Advanced Practice Nursing. Genève: Nurse Anesthetists; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.icn.ch/system/files/2021-07/ICN_Nurse-Anaesthetist-Report_EN_WEB.pdf (nedlastet 29.03.2022).

5.       Aigeltinger E, Haugan G, Sørlie V. Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning. 2012;2(7):160–6. DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0084

6.       Aigeltinger E, Haugan G, Sørlie V. Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning. 2012;7(2):152–8. DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0083

7.       Hallin K, Danielson E. Preceptoring nursing students: registered nurses' perceptions of nursing students' preparation and study approaches in clinical education. Nurse Educ Today. 2010;30(4): 296–302. DOI: 10.1016/j.nedt.2009.08.004

8.       Brammer J. Issues in undergraduate education. RN as gatekeeper: gatekeeping as monitoring and supervision. J Clin Nurs. 2008;17:1868–76. DOI: 10.1111/j.1365-2702.2008.02376.x

9.       Löfmark A, Morberg Å, Öhlund L. Supervising mentors' lived experience on supervision in teaching, nursing and social care education. A participation-oriented phenomenological study. High Education. 2009;57(1):107–23. DOI: 10.1007/s10734-008-9135-3

10.     Stubberud DG, Harg IE, Solberg P, Adam A, Ramm T. Samarbeid gir bedre praksisstudier i intensivsykepleie. Sykepleien. 2021;110(87582):e-87581. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2021.87581

11.     Jans J, Falk-Brynhildsen K, Salzmann-Erikson M. Nurse anesthetists’ reflections and strategies when supervising master's students. Nurse Educ Pract. 2021;54:103120. DOI: 10.1016/j.nepr.2021.103120

12.     Norsk anestesiologisk forening (NAF) og Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF (ALNSF). Norsk standard for anestesi. Oslo: NAF og ALNSF; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sites/default/files/inline-images/f99njXla94iCUrYGJrm8qOM6nRwJscUypCJQM9lEb1KJd752LN.pdf (nedlastet 29.03.2022).

13.     Braun V, Clarke V. Successful qualitative research: a practical guide for beginners. Los Angeles: Sage; 2013.

14.     Tømmerbakke SG. Anestesisykepleierne til kamp til fortsatt krav til praksis før utdanning. Dagens Medisin. 20.05.2021. Tilgjengelig fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/05/20/anestesisykepleierne-til-kamp-for-fortsatt-krav-til-praksis-for-videreutdanning/ (nedlastet 30.03.2022).

1 Kommentarer

Fiona Flynn

Programkoordinator for master i anestesisykepleie ved USN
6 måneder 4 uker siden

Flott artikkel som belyser viktigheten av å beholde krav om minimum 2års klinisk erfaring før opptak til anestesiutdanning.