fbpx Spesialistgodkjenning: – Dette har vi ventet på i mange år Hopp til hovedinnhold

Spesialistgodkjenning: – Dette har vi ventet på i mange år

Bildet viser en mann som er i ferd med å stemple et papir
KVALITETSSTEMPEL: –  Spesialistgodkjenning kan fungere som et kvalitetsstempel på at vedkommende har gjennomgått nødvendig utdanning både teoretisk og praktisk, skriver innleggsforfatterne. 

– Det er med stor glede vi har mottatt beskjeden om at det skal utredes modeller for spesialistgodkjenning av allerede etablerte spesialsykepleiegrupper, deriblant anestesisykepleiere, skriver Landsstyret for Anestesisykepleierne NSF.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Anestesisykepleierne så tidlig behovet for spesialistgodkjenning av sykepleiere.

Allerede i 2001 fattet Norsk Sykepleierforbund (NSF) et vedtak om å utrede en ordning for spesialistgodkjenning av anestesisykepleiere i Norge. Det ble opprettet kontakt opp mot godkjennende myndigheter i Helse- og sosialdepartementet og Helsedirektoratet.

I 2010 ble også helsesykepleierne involvert i dette arbeidet. Til tross for intensivt arbeid i flere år, stoppet prosessen opp rett før endelig godkjenning på departementsnivå.

Avgrenset til spesialistgodkjenning

Retten til spesialistgodkjenning følger av Helsepersonelloven § 51 som sier at departementet kan gi forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av spesialister.

Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere trådte i kraft 1. februar 2020.

Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere trådte i kraft 1. februar 2020. Denne godkjenningen ble her avgrenset til en spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie til sykepleier med norsk autorisasjon. Den er tildelt graden master i avansert klinisk allmennsykepleie i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje i masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

Hvorfor spesialistgodkjenning?

Spesialistgodkjenning vil sikre riktig kompetanse ved å gi tittelbeskyttelse. Per i dag er ikke, for eksempel, anestesi- eller intensivsykepleier beskyttede titler, og i enkelte land er utdanningene på tre måneder.

Slik vil en spesialistgodkjenning gi anledning til å skaffe oversikt over hvilken kompetanse individuelle sykepleiere har. Den kan fungere som et kvalitetsstempel på at vedkommende har gjennomgått nødvendig utdanning både teoretisk og praktisk og sikre kompetente utøvere. Dette vil igjen øke kvalitet og pasientsikkerhet.

Det bør legges inn krav

Spesialistgodkjenning gir også offentlige myndigheter en oversikt over nåværende kompetanse og grunnlag for å kunne beregne fremtidig behov, noe vi vet mangler per i dag.

Anestesisykepleiernes forslag til spesialistgodkjenning ble utarbeidet sammen med NSF og helsemyndighetene, og det ble prøvd ut ved flere sykehus mellom 2005–2012.

Det bør også legges inn krav om oppdatert klinisk praksis.

Det bør også legges inn krav om oppdatert klinisk praksis, samt nasjonale sertifiseringer og resertifiseringer som sikrer at kompetansen holdes oppdatert og at den registreres. I den vedtatte spesialistgodkjenningen for allmennsykepleiere er ikke det lagt inn som et krav.

Et spesialområde på masternivå

Anestesisykepleieres funksjonsområde er solid beskrevet i Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere samt i Norsk standard for anestesi som også synliggjør anestesisykepleieres selvstendige funksjon.

Høsten 2021 vil nasjonale retningslinjer for utdanning av anestesisykepleiere på masternivå forskriftsfestes. Vi mener det ikke bør være tvil om at anestesisykepleie er et spesialområde på masternivå innen sykepleiefaget som fordrer en spesialistgodkjenning.

Med den kunnskap og erfaring Anestesisykepleierne NSF har gjennom prosjektet med spesialistgodkjenning og det kontinuerlige fokuset vi har hatt på dette gjennom mange år, har vi et sterkt ønske om å bidra til den viktige jobben som skal i gang med utvidelsen av spesialistgodkjenning for sykepleiere.

Les også:

Tidkrevende prosess å etablere en spesialistgodkjenning

Sammenrullet diplom med rødt sløyfebånd rundt
KVALITET I HELSETJENESTENE: Departementet må jobbe for en spesialistgodkjenning for pasientens beste – ikke i rekrutteringsøyemed, mener artikkelforfatteren. Foto: Mostphotos

Målrettet arbeid gjennom mange år har ført oss langt på vei mot en spesialistgodkjenning for anestesisykepleiere. Men det stopper opp rett før målstreken, skriver Ann-Chatrin Leonardsen.

I snart 20 år har Anestesisykepleiernes Landsgruppe i Norsk Sykepleierforbund (ALNSF), nå Anestesisykepleierne NSF, arbeidet målrettet for en myndighetsgodkjenning av anestesisykepleierfunksjonen.

20 år med prosjekter og forberedelser

Forbundsledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjorde i 2001 et vedtak om å utrede en ordning for spesialistgodkjenning av anestesisykepleiere i Norge. Det ble opprettet kontakt opp mot godkjennende myndigheter i Helse- og sosialdepartementet og Helsedirektoratet.

I 2002 ble det opprettet en prosjektgruppe bestående av representanter fra NSF og ALNSF. Gruppens oppgave var å utvikle kompetansekriterier for spesialistgodkjenning av anestesisykepleiere. Prosjekt Spesialistgodkjenning for anestesisykepleierne, SPAAS, ble etablert.

I 2005 ble det tatt kontakt med ulike sykehus for samarbeid og deltagelse i prosjektgruppen sentralt og utprøving av kompetansekrav ved pilotsykehus lokalt, og i perioden 2005 til 2008 ble det etablert kontakt med demonstrasjonssykehus. Det ble også nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra SPAAS prosjektgruppe og utdanningsutvalget/etterutdanningsutvalget i ALNSF, som skulle utarbeide kursmaler til bruk ved landets anestesiavdelinger. Arbeidsgruppen fullførte oppdraget og leverte kompetansemaler og kursmaler med obligatoriske kompetansekrav for å sikre lik mulighet for kursgjennomføring nasjonalt.

Som en videreføring av dette ble PASTA-prosjektet (Pasientsikkerhet, samhandling og trygg anestesi) etablert som et samarbeid mellom Sykehuset Østfold, NSF og ALNSF i 2010. Arbeidet ble avsluttet i november 2012 med en rapport og en samling der ledere fra anestesiavdelinger i Norge deltok. De oppsummerte arbeidet og diskuterte prosjektets overføringsverdi.

På stedet hvil

Kontakten med godkjennende myndigheter ble videreført, men arbeidet var krevende. Helsedirektoratet gjennomførte i denne perioden en revisjon av spesialistgodkjenningsordningen for allerede etablerte grupper, og fremdriften ble utsatt i påvente av nye søkergrupper.

I etterkant av dette har arbeidet stått på stedet hvil, til tross for et solid grunnlag.

I etterkant av dette har arbeidet stått på stedet hvil, til tross for et solid grunnlag.

Rammeverket er ferdig

Arbeidet frem mot en spesialistgodkjenning har ført til at anestesisykepleierne har dokumenter for kompetansekrav og har etablert en nasjonal eksamen, og det er fastsatt kriterier for å oppnå en spesialistgodkjenning:

  • Dokumentasjon på grunnutdanning i sykepleie med autorisasjon
  • Dokumentasjon på videreutdanning i anestesisykepleie
  • Minimum 3 måneder praksis innenfor de siste to år, med skriftlig anbefaling fra nærmeste anestesifaglig ansvarlige om at kandidaten oppfyller kompetansekravene
  • Egne tilleggskrav om søker har utenlandsk utdanning
  • Krav om fornyet godkjenning etter 5 år (inkludert krav om praksis og etterutdanningstimer)

Styringsdokumentene ligger klare

Anestesisykepleieres funksjonsområde er beskrevet i Grunnlagsdokumentet. Det har en kompetansebasert tilnærming og beskriver ønsket læringsutbytte etter endt spesialutdanning i form av kompetansemål. Dokumentet tydeliggjør de utfordringer som skal møtes, identifiserer kompetansebehovet, skreddersyr retninger for å oppnå slik kompetanse samt beskriver måloppnåelser og kriterier for ikke-bestått praksis.

Rollen som anestesisykepleier krever kunnskaper innen relevante medisinske basisfag, naturvitenskapelige og sykepleiefaglige emner, samt kliniske, tekniske og ikke-tekniske ferdigheter. Anestesisykepleiere handler faglig forsvarlig innenfor eget kompetanseområde, utfører sitt arbeid i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, og sikrer pasientens autonomi, integritet og medbestemmelsesrett.

Anestesisykepleiere prioriterer og iverksetter sykepleietiltak og medisinske oppgaver i henhold til « Norsk standard for anestesi ». Hensikten med standarden er å ivareta pasientsikkerheten gjennom å sikre tilfredsstillende anestesiologisk praksis i Norge. Norsk standard for anestesi er utformet som normgivende retningslinjer for alle som utfører anestesiologisk arbeid, uavhengig av geografiske og organisatoriske forhold. Dokumentet beskriver tydelig oppgave- og ansvarsfordelingen mellom anestesisykepleier og anestesilege.

Hva er så en spesialist?

Retten til spesialistgodkjenning følger av helsepersonelloven § 51, som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av spesialister.

Tittelen skal skape forutsigbarhet og sikkerhet for at innehavere av titlene har bestemte kvalifikasjoner.

I forarbeidene til loven fremgår det at autorisasjon av helsepersonell er et offentlig styringsmiddel som skal bidra til nødvendig kompetanse og kvalitet i helsetjenesten. Tittelen skal skape forutsigbarhet og sikkerhet for at innehavere av titlene har bestemte kvalifikasjoner. Dette skal bidra til kvalitet og sikkerhet uavhengig av arbeidssituasjon og arbeidssted.

I høringen til spesialistgodkjenning for sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie påpekes det: «Innføring av offentlig spesialistgodkjenning vil være et tydelig signal fra helsemyndighetene om at sykepleiere med den bestemte masterutdanningen innen allmennsykepleie, er en viktig ressurs og nødvendig kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenestene».

Formålet er faglig forsvarlighet

Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet sier at «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Videre at «Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell».

Med oppmerksomheten rettet mot fremtidsutfordringene, men også mot pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene, er vårt ønske at Helse- og omsorgsdepartementet jobber for nettopp dette: Spesialistgodkjenning for pasientens beste – ikke i rekrutteringsøyemed.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.