Norsk helsepersonell opplever den systematiske oppfølginga av pasientforløpa og samarbeidet med primærhelsetenesta som dårlegare enn andre organiseringsområde.

Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.

Flere slutter å røyke blant dem som får individuell veiledning. Dersom man i tillegg tilbys røykesluttmedikamenter, vil trolig enda flere slutte å røyke. 

Sykepleierstudentene vasker ikke hendene ofte nok før rene eller aseptiske prosedyrer. Slike uvaner lærer de gjerne av veileder eller andre rollemodeller i praksis.

Det er utfordrende for hjemmesykepleiere å kartlegge pasientenes ernæringsmessige risiko fordi retningslinjene ikke tar nok hensyn til den hjemlige arenaen. 

Sykepleiere kan oppleve moralsk stress og føle skam når de er i skvis mellom pasientens behov og behandlingssystemets krav. Etisk refleksjon i veiledning kan hjelpe.

Kliniske studier som sponses av farmasøytisk industri, har trolig mer fordelaktige funn og konklusjoner enn studier som ikke sponses av farmasøytisk industri.

Det er en følelsesmessig påkjenning å donere en nyre til et familiemedlem – selv etter ti år.

Tverrfaglige samhandlingsmøter kan gi helsepersonellet større respekt for hverandres yrker og mer kunnskap om pasienten.

Vekt er et av de enkleste målene på ernæringsstatus. Likevel mangler flere i hjemmesykepleien kunnskap om ernæring og gode rutiner for veiing.

Hjemmesykehus øker trolig overlevelsen blant personer som trenger sykehusbehandling, men som ikke er så syke at de må på sykehus. 

Simuleringsbasert teamtrening gir bedre kvalitet på pasientbehandlingen, men treningen bør være en planlagt aktivitet. 

Det er nyttig og nødvendig å søke etter og lese litteratur for å holde seg faglig oppdatert. Her får du tips til søking i kunnskapsbasert praksis og forskning.

Hvordan forebygger man fall hos eldre pasienter i sykehus? Hjelper lysbehandling på søvn- og atferdsforstyrrelser ved demens? Sykepleierens hverdag er full av spørsmål, men hvor finnes det egentlig pålitelige svar?

Her får du grunnleggende kjennskap til hva som finnes av kilder til forskningsbasert kunnskap. Med kilder menes i denne sammenhengen bibliografiske databaser, elektroniske oppslagsverk, tidsskrifter og nettsteder.