fbpx Høyreregjeringen styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen Hopp til hovedinnhold

Høyreregjeringen styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen

Bildet viser en pleier som holder hendene til en eldre kvinne som sitter i rullestol
FLERE ELDRE: – Tjue år frem i tid vil det være dobbelt så mange over 70 år, tre ganger så mange over 80 år og fire ganger så mange over 90 år. Det vi gjør nå, avgjør om vi kommer til å lykkes med å håndtere oppgavene som følger med en aldrende befolkning, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Arne Trautmann / Mostphotos

Vi mangler allerede i dag flere tusen sykepleiere. Samtidig får kun halvparten av de kvalifiserte søkerne tilbud om studieplass i sykepleie, skriver Martin Henriksen og Ingvild Kjerkol (Ap).

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Kommune- og fylkestingsvalget handler for mange om hva slags arbeidsplasser vi skal ha. For andre om hvilket helsetilbud vi får når vi blir gamle, og om vi må forholde oss til mange ulike pleiere og helsefagarbeidere i møte med kommunale helse- og omsorgstjenester, enten man får tjenester hjemme eller skal bo i eldrebolig.

Derfor er lokalvalget også et valg om hvilket samfunn vi skal ha. Høyreregjeringen ruster ikke Norge for fremtiden når de ikke klarer å utdanne nok eller holde på de ansatte innenfor de viktige helse- og omsorgsyrkene. Kommunene kan heller ikke ansette helsepersonell som ikke finnes.

En aldrende befolkning

Tjue år frem i tid vil det være dobbelt så mange over 70 år, tre ganger så mange over 80 år og fire ganger så mange over 90 år. Denne økningen er allerede i gang, og fra 2025 vil sykehusene og kommunene begynne å få store utfordringer.

Det vi gjør nå, avgjør om vi kommer til å lykkes med å håndtere oppgavene som følger med en aldrende befolkning. Hvis vi ikke oppretter nok studieplasser til helsefagene, og ikke får fagfolk til å bli i disse yrkene, går vi mot en varslet krise.

LES: Høyre med nye løfter for eldre som bor hjemme

Mange kvalifiserte søkere får ikke studieplass

Forrige uke kom opptakstallene til høyere utdanning. Av totalt 16 140 kvalifiserte søkere til sykepleierstudiet fikk bare 7255 søkere tilbud om studieplass. Det er dramatisk.

Det er uansvarlig sløsing at så mange blir møtt med en stengt dør.

Det er positivt at så mange ønsker å bli sykepleiere og helsepersonell, og vi har stort behov for dem. Det er uansvarlig sløsing at så mange blir møtt med en stengt dør som hindrer dem i å skaffe seg en utdanning og bidra til velferdsstaten.

Arbeiderpartiet vil opprette 3000 nye studieplasser i året innen studier som er viktige for å styrke velferdsstaten og fremtidens næringer, som sykepleie og helsefag, lærerutdanning, teknologi, realfag og IKT. Skal vi klare å gi en god eldreomsorg, trenger vi særlig en økning i helse- og omsorgsyrkene.

To av tre helsefagarbeidere jobber deltid

To av tre helsefagarbeidere jobbet i 2016 deltid, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Norske kommuner brukte i 2018 i underkant av 1,2 milliarder kroner på vikarer. Dette er en økning på nærmere 300 millioner kroner siden 2016. Så vet vi også at ti år etter fullført utdanning har hele en av fem sykepleiere forlatt jobben i helsevesenet.

Arbeiderpartiet vil gi helsefagarbeidere og sykepleiere faste og hele stillinger.

Det er derfor viktig å gjøre sykepleieryrket mer attraktivt ved å få ned vikar- og deltidsstillingene og styrke heltidskulturen. Arbeiderpartiet vil gi helsefagarbeidere og sykepleiere faste og hele stillinger.

Vikarbruken må ned, og vi må rekruttere tilbake sykepleiere og helsefagarbeidere som forlater yrket.

Vi må ruste Norge for fremtiden

Arbeiderpartiet går til valg på flere faste stillinger i kommunene vi styrer, og vi vil opprette langt flere studieplasser og styrke yrkesfagene for å utdanne folkene vi trenger.

En stemme på oss er en stemme på 3000 nye studieplasser og flere hele, faste stillinger. En god eldreomsorg og universelle helse- og omsorgstilbud er viktigere enn skattekutt til dem som har mest fra før.

Dette innlegget ble først publisert på Nordnorsk debatt 31. juli 2019.

Les også:

Sykepleierutdanningen: Karakterkravene gjør det unødvendig vanskelig for helsefagarbeiderne

BØR VÆRE NOK: Det er ingen uenighet om at man må ha god norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne som sykepleier. Dette er jo også allerede et krav på helsefagarbeiderutdanninga, og derfor bør ikke dette være et enda strengere krav på sykepleierutdanninga, mener leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Mari Luther (bildet). Foto: Privat

At det nå blir vanskeligere for mange fagarbeidere å bygge videre på sin egen kompetanse, betyr at vi ikke anerkjenner fagarbeiderutdanninga, skriver Iren Mari Luther.

I Norge har vi mange dyktige fagarbeidere som ønsker å bygge videre på den kompetansen de allerede har. Derfor bør vi innføre et system på flere utdanninger hvor man får anledning til å videreutvikle sin kompetanse. Dette gjelder spesielt de som allerede har et fagbrev.

At det nå blir vanskeligere for mange fagarbeidere å bygge videre på sin egen kompetanse, betyr at vi ikke verken verdsetter eller anerkjenner fagarbeiderutdanninga.

Dette er tilfellet når det gjelder sykepleierutdanninga. Vi vet at vi står overfor en mangel på flere typer helsepersonell, ikke bare sykepleiere. Men vi er avhengige av et visst antall sykepleiere til å utføre de oppgavene sykepleiere har ansvar for.

Ønsker å lære mer

Mange helsefagarbeidere er dyktige i sin jobb og har en god fagutdanning. Norge er et av landa med den beste helsefagarbeiderutdanninga i Europa, og vi er helt avhengige av denne yrkesgruppa.

Flere av våre dyktige helsefagarbeidere ønsker å lære mer og gå videre til å bli sykepleiere. Men med de nye opptakskravene blir det unødvendig vanskelig for dem å komme inn på sykepleierstudiet.

De nye karakterkravene i matematikk og norsk gir ingen indikasjon på om du klarer gjennomføringen av studiet.

Fagforbundet er opptatt av høy kvalitet i våre utdanninger og på våre arbeidstakere, men de nye karakterkravene i matematikk og norsk gir ingen indikasjon på verken om du klarer gjennomføringen av studiet, eller om du blir en godt kvalifisert og kompetent sykepleier.

LES: Er gode karakterer lik god sykepleier?

Miks av praktisk og teoretisk

Det er ingen uenighet om at man må ha god norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne som sykepleier; kommunikasjon med pasientene er noe av det viktigste man må kunne som sykepleier.

Dette er jo også allerede et krav på helsefagarbeiderutdanninga, og derfor bør ikke dette være et enda strengere krav på sykepleierutdanninga. Dette kunne blitt enkelt løst ved at man fikk en attest, enten fra en lærer eller en arbeidsgiver, på at man hadde tilstrekkelige kunnskaper i norsk.

Dette er faktisk ungdomsskolematte, og noe man allerede bør kunne.

Det er nok heller ingen uenighet om at sykepleiere må kunne administrere medikamenter helt korrekt, og dermed også kunne medikamentregning. Men dette er faktisk ungdomsskolematte, og noe man allerede bør kunne.

Det er viktigere at studenter på sykepleierstudiet ikke bare har teoretisk undervisning, men en miks av praktisk og teoretisk øving på medikamentregning. Da tror jeg også strykprosenten blir mindre.

Reell y-vei

La oss heller gå en annen vei: Bygg kompetansen videre, og la helsefagarbeidere få teste ut en reell y-vei. La dem få bruke kompetansen de allerede har, og la dem få bygge videre på den.

Mange sykepleiere har nettopp gått veien fra hjelpepleier til sykepleier, og blitt satt inn på øvingspost, hvor noen lærere snakket om både avlæring og at de «ikke har vondt av å repetere litt praktisk kunnskap».

Dette kan oppleves som en stor underkjenning av helsefagarbeideren/hjelpepleieren, som faktisk har både helsefaglig utdanning og yrkeserfaring. Helsefagarbeidere er gode på praktiske oppgaver, pleie, observasjoner, opptrening og ernæring samt forebygging av sengeleiets komplikasjoner.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.