Kreften som kan forhindres
Et virus har skylden for kreft i livmorhalsen.
I 2008 fikk Harald zur Hausen Nobelprisen i medisin sammen med Francoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier. De ble priset for å ha oppdaget to virus som gir alvorlig sykdom hos mennesker. Barré-Sinoussi og Montagnier fikk den for å ha oppdaget hiv. Zur Hausen for å ha oppdaget hpv.
Erkjennelse
Hpv regnes i dag for å være skyld i 5 prosent av all kreft.
Særlig i livmorhals, men også i vulva, vagina, penis, anus, munn,
nese og svelg.
Men erkjennelsen at det var en sammenheng mellom dette viruset
og kreft var ikke opplagt. Kjønnsvorter satte zur Hausen på sporet.
Smitte
I 1972 begynte han å forske på livmorhalskreft. Han skriver selv
at det lenge hadde vært mistanke om at denne kreftformen skyldes et
smittestoff, og Herpes simplex type 2 var hovedmistenkt.
Men zur Hausen hadde bitt seg merke i rapporter om kjønnsvorter
som utviklet seg til ondartete svulster. At det var funnet
hpv-partikler i slike vorter, vekket mistanke om at viruset også
forårsaker livmorhalskreft.
Fotvorter
Fra før var det kjent at hpv gir både kjønnsvorter og vorter på
hender og føtter.
Zur Hausen undersøkte derfor vevsprøver av vorter, og fant
hpv-partikler i vevsprøver fra fotvorter, men ikke i vevsprøver fra
kjønnsvorter eller livmorhalskreft. Det var det første hintet om at
det finnes flere typer hpv. Noen typer gir vorter på hender og
føtter, andre gir kjønnsvorter og noen typer kan gi kreft.
I årene framover isolerte han og kollegene flere hpv-typer.
På sporet
I 1979 klarte zur Hausen å isolere og klone hpv-arvestoff, hpv
6, fra en kjønnsvorte. Spørsmålet nå var om det samme arvestoffet
var i vevsprøver med livmorhalskreft. Skuffende nok var det ikke
noe hpv 6 å finne i dem.
Men kort etter isolerte de en nær slektning av hpv 6: hpv 11.
Og denne typen fant de igjen i en vevsprøve med livmorhalskreft.
Også i andre vevsprøver fant de spor av hpv, og det fikk dem til å
spekulere på om disse hpv-sporene kunne være fra nære slektninger
av hpv 11.
Gjennombrudd
I 1983 påviste zur Hausen og kollegene hpv 16, og denne
hpv-typen fant de i igjen i rundt halvparten av vevsprøvene med
livmorhalskreft. I 1984 påviste de hpv 18, som de fant igjen i
rundt 20 prosent av vevsprøvene.
Det ble raskt klart at både hpv 16 og 18 spiller en viktig
rolle i utviklingen av livmorhalskreft.
Senere er det påvist flere typer, blant dem 31, 33 og 45, som
også kan gi kreft. Det anslås at det finnes mellom 100 og 200
hpv-typer totalt. De fleste er ufarlige, 15 har potensial til å
lage kreft.
Vaksine
Zur Hausen tok tidlig kontakt med legemiddelselskaper i håp om
å utvikle en vaksine. Det mislyktes, fordi man antok at det ikke
var noe marked.
Men dette synet endret seg, og i 2006 ble to vaksiner mot hpv
godkjent i USA. Fra 2009 ble hpv-vaksinen tatt inn i det norske
barnevaksinasjonsprogrammet. I Norge valgte man Gardasil, som er
såkalt firevalent. Den beskytter mot hpv 6 og 11, som gir
kjønnsvorter, og hpv 16 og 18, som kan gi celleforandringer og
kreft.
En ny hpv-vaksine, som er såkalt nivalent, er nå til
godkjenning i USA. Den beskytter mot sju hpv-typer som kan gi
kreft, i tillegg til de to typene som gir kjønnsvorter.
Diskusjon
Men vaksinen møtte først motstand. En innvending var at den er
lite utprøvd, en annen at det ennå ikke er bevist at den faktisk
beskytter mot livmorhalskreft. Denne kreftformen utvikler seg over
flere år, noen ganger tiår, og derfor er det ennå ingen studier som
konkluderer med at vaksinen forhindrer kreft. Men det er påvist
nedgang i celleforandringer som kan føre til kreft, og man anser
det som sannsynlig at det om noen år vil bli påvist nedgang også i
krefttilfeller.
I både Australia og Danmark, som begge var tidlig ute med
vaksinen, er det registrert stor nedgang i forekomst av
kjønnsvorter og celleforandringer hos dem som har fått vaksine.
Sex
Vaksinen skal helst settes før jentene er seksuelt aktive og
kommer i kontakt med viruset. Derfor gis den i sjuende klasse. Det
var frykt for at vaksinen skulle gi en falsk trygghet og føre til
mer ubeskyttet sex, men ingenting tyder på at det har skjedd.
I Norge er det til nå gitt 300 000 doser Gardasil, og
bivirkningene regnes som beskjedne.
Gutter
Fordi vaksinen har vist seg trygg og effektiv, diskuteres det
også om den skal gis til flere. Eksperter på hpv har argumentert
for at den også bør gis gutter og at eldre jenter enn dem som går i
sjuende bør få tilbudet.
For vaksinen har vist seg å være effektiv også hos dem som har
hatt sex. Det er ikke sikkert de har blitt smittet ennå, eller de
kan ha blitt smittet og kvittet seg med viruset, og derfor ha
nytte av vaksinen. Eller de kan være smittet med hpv 16, men ikke
18, og derfor få delvis beskyttelse.
Etter operasjon
Det var et håp om at vaksinen ville hjelpe også dem som var
smittet. Men det har vist seg at en pågående hpv-infeksjon ikke har
effekt av vaksinen, og den kan derfor ikke brukes som behandling.
Det som derimot har vist seg, er at kvinner som opereres for
alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, har lavere risiko for
nye forandringer dersom de vaksineres etter operasjonen. Da unngår
de ny hpv-smitte fra partner eller de unngår å smitte seg selv
dersom de har hpv andre steder på kroppen.
Egen teori
Hvert år er det rundt 500 000 tilfeller av livmorhalskreft i
verden. Kreften rammer hardest i fattige land, uten
screeningprogrammer. Vaksine og screening til flere kan i teorien
hindre nesten all denne kreften, som ofte rammer unge kvinner.
Da Harald zur Hausen fikk Nobelprisen ble han hedret for å ha
gått mot etablerte sannheter og hatt tro på sin egen teori. En
teori som har gitt ny kunnskap om hvordan kreft oppstår og mulighet
til å forebygge den.
0 Kommentarer