– Jeg har begynt å se meg over skuldra når jeg er i byen

– Jeg og noen venninner hadde spist middag på Aker Brygge og var på vei til en konsert. Vi skravlet og var i godt humør, forteller hun.

Uten forvarsel kommer det noe forfra.

– Jeg ser bare en skygge og kjenner et vinddrag i lufta. Så kjenner jeg et hardt støt mot skulderen.

Gerd Helene Hansen mister balansen.

I sidesynet registrerer hun et par ben med blå og hvite tøysko og hjulene på en elsparkesykkel, før hun går i bakken med et smell. Det går så fort. Hun rekker ikke å ta seg for med hendene.

– Der gikk hofta. Det var det første jeg sa.

Smertene

– Det var så vondt, jeg visste med én gang at noe hadde gått veldig galt. Venninnene mine skjønte ikke helt hvor alvorlig det var til å begynne med og prøvde å hjelpe meg opp, sier hun.

En mann kommer til og hjelper henne bort til et murgjerde ved bryggekanten.

– Jeg lente meg over det gjerdet, det var ikke mulig å stå på foten.

Hun tenker tilbake og grøsser når hun kommer på smertene:

– Det var ubeskrivelig vondt. Jeg kjenner det helt ut i huden, ytterst ut i fingertuppene, når jeg snakker om det nå.

Brukket og knust

– Dette var dagen før VG-lista hadde konsert, og de hadde begynt å sperre av på Rådhusplassen. Jeg hang over det gjerdet i noe som føltes som en evighet før ambulansen kom, forteller hun.

Røntgen på sykehuset viser at hofta er brukket og hoftekulen er knust. Hun må få ny hofte og ny hoftekule.

– Anestesilegen ble forbannet

De blå og hvite skoene hun registrerer i fallet, tilhører en av de to guttene som står sammen på elsparkesykkelen som kjører henne ned.

– Anestesilegen ble så forbannet da jeg fortalte det. Han sa flere ganger at jeg måtte anmelde det, og det har jeg gjort. Men saken ble henlagt, og vi har ingen god beskrivelse av dem som kjørte på meg, dessverre, sier hun.

Sommer med opptrening

Før påkjørselen hadde Gerd Helene Hansen lagt planer hun gledet seg til. Hun hadde endelig kastet krykkene etter en kneskade og så frem til en aktiv sommer:

Båttur til Åsgårdstrand. Konsert med Vamp. Ei uke med fjellturer på hytta i Nord-Norge.

Slik ble det ikke.

Det ble en sommer med opptrening av ny hofte og mange restriksjoner. Ikke kunne hun plukke opp noe fra gulvet, ikke kunne hun vri seg for å hente noe – og det var frem med krykkene igjen. Åsgårdstrand ble byttet ut med Godt Haap, og Vamp måtte spille uten å ha henne blant publikum.

Et drøyt år etter fallet er hun fremdeles ikke tilbake der hun var. Hun hinker når hun går og forteller at den ene foten er kortere enn den andre. Fordi hun er benskjør, har hun lett for å få benbrudd.

– Smerter fra tidligere brudd har kommet tilbake, og av og til er det bare vondt overalt, sier hun.

Noen netter må hun opp flere ganger, og smertestillende tabletter har hun alltid tilgjengelig.

Fra Skullerudstua på krykker

– Jeg kommer nok aldri helt tilbake. Men jeg setter meg mål og går så mye jeg kan. Her om dagen gikk jeg fra Skullerudstua til Hvervenbukta, med krykker. Jeg liker å gå. Og legen min på sykehuset sa ja da jeg spurte om jeg kunne kjøre ATV-en jeg har på hytta, så det ser jeg veldig frem til.

Den samme legen oppfordret henne til å øve på å gå med staver, og håpet er å kunne kaste krykkene i nær fremtid.

Ekkel følelse

– Men i byen er jeg utrygg. De elsparkesyklene er jo alle steder. Det er akkurat som om jeg kjenner vinddraget og ser den mørke skyggen komme brått når jeg går langs fortauet. Så må jeg se meg over skuldra for å være sikker på at det ikke kommer noen i full fart.

– Det er en ekkel følelse, det er en angst som har satt seg fast i meg, sier hun.

Gerd Helene Hansen er en av fem eldre som forteller om hva som skjedde da hun falt, og om tiden etterpå i Sykepleiens bokasin (under).