Sp: – Økt bemanning, likelønn og heltid er avgjørende for å løse sykepleiermangelen

Helsetjenesten er en grunnpilar i den norske velferdsstaten. Og det er ingen tvil om at Norge har et svært godt helsevesen, takket være innsatsen til tusener av dyktige fagfolk. Imidlertid kan vi verken ta den gode helsetjenesten eller de dyktige fagfolkene for gitt.

De siste årene har vi hørt representanter fra alle de største helsepersonellgruppene fortelle om en arbeidshverdag der de stadig må løpe fortere. Der man i mange tilfeller ikke rekker å spise eller gå på do i løpet av et skift eller en vakt. Den alvorlige fastlegekrisen vi står oppe i kan sees som et urovekkende forvarsel om hva som kan bli resultatet når arbeidsbyrden på helsepersonell blir for stor og vi får en mangel på kritisk viktig helsepersonell.

Vil arbeide for likelønn

For sykepleierprofesjonen er faresignalene allerede velkjente. Nav har nylig anslått at vi allerede nå kan mangle så mange som 5300 sykepleiere og 1600 spesialsykepleiere i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Innen 2035 anslår Statistisk sentralbyrå at vi kan mangle 28 000 sykepleiere.

En forskningsrapport fra 2017 viste at én av fem sykepleiere ikke lenger jobbet i helsetjenesten ti år etter at de var ferdigutdannet. Fra tillitsvalgte for sykepleierne får vi tilbakemeldinger om at denne tendensen er blitt forsterket i årene etterpå. En undersøkelse utført av Sykepleien konkluderte nylig med at tre av fire sykepleiere i kommunen vurderte å slutte.

Da trengs det flere sykepleiere, men ikke minst må vi holde på de sykepleierne vi har. Senterpartiet har programfestet at vi vil arbeide for et likelønnsløft mellom typisk manns- og kvinnedominerte yrker som særlig er relevant innen sykepleiefaget.

Vi tror et viktig grep for å få opp heltidsandelen og løse sykepleiermangelen er økt grunnbemanning både i kommunene og i sykehusene. Flere kommuner som har forsøkt dette, har høstet gode erfaringer på mange områder: Stillingsprosentene er gått opp, sykefraværet er gått ned, ledere og ansatte har mer tid til kvalitetsarbeid, og utgiftene går ned når man ikke lenger trenger å leie inn kostbare vikarer. En slik arbeidshverdag vil forhåpentligvis bidra til at færre sykepleiere slutter i helsetjenesten få år etter utdanning. Derfor bør kommunene få statlig drahjelp til å øke grunnbemanningen i helse- og omsorgstjenesten.

Vil satse på den offentlige helsetjenesten

Vi kommer imidlertid ikke utenom at utdanningskapasiteten for sykepleiere må økes betraktelig. I vårt seneste alternative statsbudsjett foreslo Senterpartiet å opprette 250 nye studieplasser i sykepleie, samt 150 nye studieplasser i videreutdanning til intensivsykepleier, 100 nye studieplasser i videreutdanning til jordmor og 100 nye studieplasser i videreutdanning til helsesykepleier.

Kanskje enda viktigere er tilgangen til praksisplasser. Vi vil derfor utrede en plikt for kommunen til å ta del i utdanningen av helsepersonell. Nyutdannede sykepleiere bør få tilbud om mentorordning og praksisstøtte, og vi vil prioritere desentralisert sykepleierutdanning for å sikre rekruttering av sykepleiere over hele landet.

Vi frykter at markedsretting og privatisering står i veien for et godt og faglig fundert pasienttilbud. Høyre-regjeringens kanskje fremste satsing i helsepolitikken har vært privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg der man gir private helsetjenesteytere fri etableringsrett til å konkurrere om pasienter på fellesskapets regning.

I kommunesektoren har regjeringen lagt stor prestisje i å innføre såkalt Fritt brukervalg på tross av at svenske erfaringer viser at ordningen gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte uten at det er påvist økt kvalitet for brukerne. Slike reformer legger beslag på både penger og helsepersonell som er sårt tiltrengt i den offentlige helsetjenesten. Senterpartiet vil heller satse på den offentlige helsetjenesten samt et sterkt innslag av ideelle og frivillige aktører.

Fag fremfor økonomi

Vi må også få bukt med forretningstankegangen som råder i sykehussektoren. Det innebærer blant annet at vi vil avvikle helseforetaksmodellen og erstatte økonomistyringen med økt faglig autonomi og folkevalgt styring.

Vi vil kvitte oss med stykkprisfinansieringen av sykehus, som særlig i fødselsomsorgen får uheldige utslag. Når det er mer økonomisk lønnsomt å behandle fødselskomplikasjoner etter at de oppstår, er det ikke rart at sykehusene ikke prioriterer forebygging – for eksempel gjennom en bemanning som sikrer én-til-én-oppfølging av jordmor under hele den aktive fasen av fødselen.

Helsetjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer – eldrebølgen, rekrutteringsutfordringer i mange helsepersonellgrupper, trusselen om et todelt helsevesen, for å nevne noen.

Svaret må være å satse på fellesskapsløsningene i sykehusene og kommunene fremfor kommersielle helsetjenesteytere. Å sette faget fremfor økonomien. Å gi de mange tusener av fagfolkene som daglig holder hjulene i gang rom til å konsentrere seg om å gi god behandling, pleie og omsorg. Slik sikrer vi en trygg og solidarisk helsetjeneste av høyt faglig nivå også for fremtiden.