Tydeligvis er det ikke mulig å øke antall intensivplasser i Norge, selv om man stadig utreder det

I Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra oktober 2014 ble det anbefalt å øke intensivkapasiteten i Norge til 1400 plasser. Det ble aldri gjort. Da koronapandemien rammet Norge i mars 2020, hadde vi ifølge Aftenposten 289 intensivplasser.

I mars 2021 var det 278 intensivplasser, altså elleve færre. At antallet intensivplasser fortsatt var på 278, ble bekreftet av divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i desember 2021.

Nedstengning kunne vært unngått

Erna Solbergs regjering anslo at Norge ville bruke 131 milliarder kroner på pandemitiltak i 2020 alene. Nav uttalte i desember 2021 at de har hatt økte utbetalinger på 67 milliarder kroner.

Pandemi-kommisjonen som ble nedsatt av forrige regjering, estimerte at de totale kostnadene til pandemien i Norge ville bli på 330 milliarder kroner. Hvis en brøkdel av disse utgiftene til nedstengning hadde blitt brukt på å oppbemanne helsevesenet, kunne vi ha unngått i alle fall nedstengningen i 2021, kanskje også andre nedstengninger.

Heller ikke Jonas Gahr Støres røde regjering har økt antallet intensivplasser. Til tross for at 20 prosent færre pasienter ble innlagt på sykehus med alvorlige luftveisinfeksjoner i desember 2021 sammenlignet med desember måned de tre foregående årene, stengte Støre-regjeringen ned Norge, angivelig for å beskytte helsevesenet fra å bli overbelastet.

Et overbyråkratisert og lite fleksibelt helsevesen

I stedet for å umiddelbart øke antall intensivplasser for å unngå nedstengning av samfunnet da Jonas Gahr Støre ble innsatt i 2021, valgte hans regjering å be om enda en ny utredning. Erna Solbergs regjering gjorde det samme ved starten av pandemien, da hennes regjering ba de regionale helseforetakene om å utrede behovet for flere intensivplasser.

Tydeligvis er det ikke mulig å øke antall intensivplasser i Norge, selv om man stadig utreder det. I desember 2022 ble det igjen bekreftet at Norge har 278 intensivplasser. At det norske helsevesenet er overbyråkratisert og lite fleksibelt, har blitt bekreftet i dette eksempelet. Verken høyresiden eller venstresiden på Stortinget klarer å styre det norske helsevesenet på en god måte.

Liberalistene vil redusere de mange byråkratiske leddene i det norske helsevesenet og endre det i retning av det sveitsiske og nederlandske helsevesenet. Som en bivirkning vil sannsynligvis helsekøene også bli betydelig redusert – slik vi ser i Sveits og Nederland.