Kvinnelønna synker

Lønna til kvinner med inntil fire års høgskole- eller universitetsutdanning var i 2014 i gjennomsnitt 516 000 kroner. Tilsvarende for menn var 642 000 kroner, ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Kvinnene tjener dermed 80,4 prosent av menns lønn. I 2005 tjente kvinner på dette utdanningsnivået 80,7 prosent av mennenes lønn i gjennomsnitt. Forskjellen har med andre ord økt sammenliknet med for ti år siden.

Forhandlingsstart i offentlig sektor

I år er det et mellomoppgjør der forhandlingene i all hovedsak dreier seg om lønnstillegg.

Forhandlingene mellom LO og NHO i privat sektor ble avsluttet før fristens utløp i årets mellomoppgjør. Utfallet av forhandlingene mellom partene i frontfaget vil tradisjonelt legge føringer for de kommende forhandlingene i offentlig sektor (se Faktaboks).

Resultatet i frontfaget ble et tillegg på 1,75 kroner i timen (3 412,50 kroner per år) for medlemmer på overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det vil si overenskomster med gjennomsnittlig årslønn på 388 013 kroner eller mindre. For andre grupper ble utfallet null i det sentrale oppgjøret.

Årets oppgjør har en totalramme på 2,7 prosent, mens fjorårets var på 3,2 prosent.

Ingen blåkopi

Da resultatet av årets forhandlinger mellom LO og NHO var klart, like før påske, var Unio-leder Anders Folkestad raskt ute og presiserte at LO/NHO-resultatet ikke automatisk kan overføres til offentlig sektor.

– LO har fått gjennomslag for en lavlønnsprofil. Denne skal ikke kopieres til offentlig sektor, sa Unio-leder Anders Folkestad.

– Utdanning skal lønne seg bedre, mente Unio-lederen.

– Kvinner tar i økende grad høyere utdanning. Det er lønnsomt for samfunnet, men ikke for den enkelte. Lønn betyr mye for rekruttering og status, slår Folkestad fast, og mener følgende grep må til fram mot hovedoppgjøret i 2016:

– Utdanningsgruppene i offentlig sektor, som barnehagelærere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre med flere års høgskoleutdanning, må prioriteres i lønnsoppgjørene. Det er bare på denne måten at likelønnsgapet kan reduseres. Yrkene må gjøres attraktive, og da er lønn det viktigste virkemiddelet, ifølge Unio-lederen.

Mulig å prioritere

– Selv om frontfaget ligger til grunn for oppgjøret, så er det likevel slik at det er mulig å prioritere mellom grupper og sektorer. Det er frustrerende at vi gjentatte ganger ved oppsummeringen av foregående oppgjør ser at vi ikke får de resultatene vi tror vi har forhandlet oss frem til. Først og fremst kan det være et resultat av negativ glidning. Dette medvirker til at store og kvinnedominerte grupper har en mindrelønnsutvikling . Unio mener at dette er uholdbart og vi mener at partene i fellesskap må bidra til å rette opp dette – i årets oppgjør, sa NSFs forbundsleder Eli Gunhild By da hun møtte Spekter-direktør Anne-Kari Bratten til forhandlingsstart fredag.