«Aldri i verden at noe kvinnfolk skal få vaksinere meg!»

Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?

Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?

Det finnes i dag elleve mannlige helsesøstre her i landet. Vi har snakket med alle. Her er én av dem.

Steinar Fredriksen (54)

• Arbeidssted: På tre skoler og en helsestasjon i Bodø
• Helsesøster siden 1997

– En gang hadde jeg en kvinnelig helsesøsterstudent hos meg i praksis, og vi skulle vaksinere på ungdomsskolen. Da var det noen av jentene som sa: «Aldri i verden at noe kvinnfolk skal få vaksinere meg!» Jeg hadde jo hatt dem fra de var små, så det var meg de var vant til. Jeg har en utrolig variert jobb der jeg får mulighet til å påvirke unge mennesker i deres valg.

– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Av flere grunner. Det ene var at det virket spennende, og jeg var i praksis på helsestasjon under sykepleierutdanningen. Deretter jobbet jeg turnus på sykehjem i et par år, og det at helsesøstre kun jobber dag, var med i vurderingen.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Av og til kan det hende at noen av gutta synes det er greit å kunne snakke med en mann, men stort sett har det ingen betydning.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Det må snakkes varmt om det, og sykepleierutdanningen bør inkludere praksis på helsestasjon eller i skolehelsetjenesten. Folk må få vite at det er en utrolig selvstendig og allsidig jobb. Det er veldig omfattende hva vi holder på med, og det trengs kunnskap.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg er fornøyd. Det er bra at den er kjønnsnøytral og at ordet «sykepleier» er med. Jeg er litt mer usikker på «helse». Jeg synes helsebror og -søster blir feil, for det er viktig at vi har en felles tittel for begge kjønn.