Vil åpne egen helsestasjon for gutter

Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?

Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?

Det finnes i dag elleve mannlige helsesøstre her i landet. Her er én av dem.

Gregory Mauquet (39)

• Arbeidssted: Jobber for fjerde til sjuende trinn på Fjell skole i Drammen og på helsestasjon for ungdom.
• Helsesøster siden 2016

– Jeg er så stolt av mitt yrke. Den hjelpen jeg kan gi til barn og ungdom som trenger det – det å se takknemligheten i et blikk eller i et smil – å ha det som sin hverdag er fantastisk. Skolen har for øvrig en stor andel elever med innvandrerbakgrunn, og selv ikke når det er snakk om å informere for eksempel muslimske jenter om pubertet eller seksuell helse, har det bydd på noen problemer at jeg er mann.

– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Da jeg var ferdig utdannet sykepleier, var målet å jobbe på akuttmottak og ta videreutdanning innen anestesi. Så tok min samboer helsesøsterutdanning. Da ble jeg inspirert av henne og mer kjent med yrket. Jeg ble veldig gira på å jobbe forebyggende, ha samtaler med ungdom og hjelpe dem så godt jeg kan. Fra før av visste jeg lite om hva det faktisk innebar å være helsesøster, og generelt synes jeg det er altfor lite «reklame» under sykepleierutdanningen for de ulike videreutdanningene som finnes.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Mannlige helsesøstre i kommunene utgjør en veldig viktig ressurs. Ikke tvil om det. Det er mange gutter som ikke tør å snakke om visse ting med en kvinne. Det er ikke like flaut å snakke med en mann. Her i Drammen er rundt 20 prosent av dem som oppsøker helsestasjonen for ungdom, gutter. Det er altfor lite. Jeg tror gutter har like mye problemer som jentene, og det må bli lettere for gutta å ta kontakt – både med fysiske og psykiske problemer. Mitt mål er etter hvert å åpne en egen helsestasjon for gutter i Drammen.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– En kjønnsnøytral tittel er nok viktig, men det trengs også bedre informasjon til gutter som velger sykepleieryrket, slik at de får vite hva helsesøstre faktisk jobber med. Lønn betyr nok også mye.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– For meg har det aldri vært et problem å si helsesøster. Jeg er stolt av yrket og tittelen, men når jeg forteller nye elever at jeg er helsesøster på skolen, sier de «nei, du er ikke helsesøster, du er helsebror». At det trengs en kjønnsnøytral tittel, er jeg likevel hundre prosent med på. Det er kjempeviktig og kan gjøre at det rekrutteres flere menn. Jeg synes likevel ikke «helsesykepleier» er riktig tittel. Jeg ser utfordringen med at mange ikke vet at helsesøstre er sykepleiere, men vi «pleier» jo ikke «syke». Vi jobber helsefremmende og forebyggende, målet er å bidra at barn og ungdom skal kunne ta vare på egen helse og kunne ta riktige valg senere i livet. For dem som jobber innen skolehelsetjenesten, ville kanskje «helsepedagog» fungert bedre.