Helsesøster Peter Larsson får pappaene på banen

Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?

Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?

Det finnes i dag elleve mannlige helsesøstre her i landet. Vi har snakket med alle sammen. Her er én av dem.

Peter Larsson (55)

• Arbeidssted: Langhus skole i Ski.
• Helsesøster siden 1994

– Her i Ski har vi en helsestasjon for ungdom, og det hadde vært fint om det jobbet en ‘helsebror’ der. Jeg tror mange gutter i alderen 15 til 25 har ting de ikke ønsker å snakke med foreldre eller en kvinnelig helsesøster om. Gjerne ting knyttet til seksualitet, for eksempel fortelle om en kjønnssykdom de har fått. Mange jenter velger jo å gå til en kvinnelig gynekolog, om de har valget. Gutter trenger også en profesjonell person de kan snakke åpent med. Jeg er stolt av yrket mitt hver dag – det ligger meg så varmt om hjertet. Jeg ser et stort behov hos gutta og vil hjelpe dem så godt jeg kan.

– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Jeg fikk selv barn i 1989 og 1992. På den tiden jobbet jeg på helsestasjon i Sverige, men uten formell kompetanse som helsesøster. Der så jeg at det kun var kvinner som ble fulgt opp gjennom graviditet og frem til fødsel. Som far opplevde jeg å bli satt på sidelinjen, og jeg tenkte at jeg vil gjøre noe for mennene. Det bidro til at jeg valgte å ta videreutdanningen som helsesøster. Deretter startet jeg opp pappagrupper og kalte inn vordende fedre til kveldsmøte. Vi snakket om graviditet, fødsel, hvordan man er en god pappa, samliv, sex og så videre. Vi hadde også omvisning på fødestue med jordmor.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Gutta på skolen kommer nok lettere til meg fordi jeg er mann. I perioden januar og frem til sommerferien i år hadde jeg 216 jenter og 184 gutter til konsultasjon. Om du spør en kvinnelig helsesøster i samme type stilling, tror jeg du vil se en langt større overvekt av jenter. For tiden har vi første skolestartersamtale. Jeg har da skrevet at det er hyggelig om begge foreldrene har mulighet til å komme, men at om kun én kan, ser jeg gjerne at far blir med. Dette fordi det oftest er mor som følger. En pappa sa nylig at han synes det var supert med en slik oppfordring. Hos dem var det vanligvis mor som gikk på slikt. Til nå i år har rundt 70 prosent av foreldrene på disse samtalene vært menn.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Punkt nummer én er høyere lønn. Jeg mener også det er viktig at regjeringen øremerker midler til stillinger for menn, og at kommuner premieres for å satse på dette. Det trengs også en holdningsendring i helsevesenet og i samfunnet i menns favør. Jeg kjenner til flere kommuner der det i dag er en uttrykt motstand mot å ansette mannlige helsesøstre.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Jeg liker den ikke. Den gamle tittelen er så innarbeidet. Jeg vil heller beholde den, men supplere med «helsebror». Jeg skjønner at man vil ha en kjønnsnøytral tittel, men når dette er et så kvinnedominert yrke, bør det komme frem at det er menn i stillingen, spesielt i kommuner der man kan tilby både en mannlig og en kvinnelig representant for standen.