Planen var å bli noe actionfylt

Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?

Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?

Det finnes i dag elleve mannlige helsesøstre her i landet. Her er én av dem.

Eirik Nagel Aldrin (34)

• Arbeidssted: Bjerke videregående skole i Oslo
• Helsesøster siden 2018

– Det har vært elever som har satt seg ned utenfor kontoret mitt og ventet på helsesøster, selv om de kunne se at jeg satt der inne. Det falt dem ikke inn at det var meg, en mann, som var helsesøsteren. Aller mest stolt blir jeg når elever har vært innom flere ganger – jeg merker at de tester meg ut – og så åpner seg opp og lar meg hjelpe dem med noe vanskelig. Det er slike øyeblikk vi lever for og som virkelig gjør jobben så meningsfull.

– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Da jeg først begynte på sykepleierutdanningen, var planen å bli redningsmann, akuttsykepleier eller liknende – noe actionfylt. Men jeg hadde tidligere jobbet seks år på en barneskole og merket raskt hvor mye jeg savnet å jobbe med barn. På den skolen hadde det dessuten jobbet en hyggelig helsesøster, som også var min helsesøster da jeg var barn. Under sykepleieutdanningen snakket jeg en del med kompiser om hvordan de tror det hadde vært å ha en mannlig helsesøster da vi vokste opp, og de var veldig positive til det. Yrket virket veldig spennende, og jeg så at det var behov for flere menn. Jeg tenkte jeg selv kunne være den forandringen.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Rent kollegialt er det fint at man har alle kjønn representert. Alle mennesker er jo unike og forskjellige på sitt vis, men det å ha vært gutt og ung mann, gjør at man har visse erfaringer med seg. Enkelte unge vil kanskje ha lettere for å åpne seg for en mann enn for en kvinne. Da jeg startet var det noen som sa: «Ingen vil jo komme til deg og spørre om mensen eller bind», men det gjør de. Ingen har til nå sagt at de ikke vil snakke med meg fordi jeg er mann.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Om vi skal rekruttere fra sykepleierutdanningen, er det viktig at helsesøstre får vært ute og snakket med studentene om hva vi faktisk driver med. At det er mer ved dette yrket enn «bare måling og veiing av babyer». At vi kan påvirke unge mennesker og hjelpe dem og familiene med å ta gode valg i livet. Det er også viktig at menn i yrket blir synlige i mediene, slik for eksempel Per Arthur Andersen har vært.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Veldig bra at vi har fått inn «sykepleier», og at vi har fått en kjønnsnøytral tittel, men jeg synes den er litt tam. Personlig hadde jeg håpet på folkehelsesykepleier. Det samsvarer også med det engelske public health nurse. Med det sagt, så skal vi nok klare å få jobbet inn helsesykepleier også.